Konservative er opptatt av de problemene statsdrift av næringslivet innebærer. Vi burde bekymre oss mer for statsovertagelsen av selve symbolet på siste rest av frivillig arbeid i Norge, idretten.
Tidligere formann i idrettsforbundet skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at idrettsforbundet troverdighet er truet. Han tar fullstendig feil, den nasjonale idrettsbevegelse har mistet sin troverdighet for lenge siden.
Idrettslederene forstår ikke at de må skaffe seg en egen plattform uavhengig av statsinntektene. Og ikke forstår politikerene at de raserer idrettens troverdighet med å blande seg direkte inn i idrettens beslutningsprosesser. Eksemplene er mange, maen Åslaug Haga i Senterpartiet er vel det verste eksemplet med sin innblanding og arroganse overfor idrettsbevegelsen når det gjaldt beslutningen om hvilket lokaliseringsalternativ for OL idretten skulle gå inn for hvis Norge skal søke om å få arrangere OL.
Idrettsforbundet er idag fullstendig i lommen på den til enhver tid sittende politiske ledelse, og deres eksistens er tuftet på statsmidler i samme grad som idretten i det kommunistiske Øst Europa som Sovjet og Øst-Tyskland.
Det er ikke enkelt for idretten å gjenvinne friheten som organisasjon, når staten har overtatt alle de viktigste inntektskildene som lotterier og spill. Men selvstendige organisasjoner står på egne ben også økonomisk, hvis de skal være istand til å bestemme selv i fremtiden.
Med politikergenerasjonen med Haga og Giske er Stortinget inntatt av politikere som mener at staten skal bestemme fordi den betaler. De borgerlige partiene pleier ihvertfall å si at når de frivillige organisasjonene bevilges statlige penger så skal de selv få bestemme bruken. Dette er vel snart den eneste politiske forskjellen mellom de borgerlige og de rød-grønne.
Nå har de fleste idrettsorganisasjoner med noe som helst styring på sin økonomi lagt seg opp store midler fra automatspill de siste årene. Dette grunnlaget burde investeres i fremtidig uavhengighet av staten.
Jeg er fortsatt tillitsvalgt i en idrettsforening, nettopp fordi ved deltagelse kan jeg være med å sørge for andre ressurser enn de staten så rundhåndet deler ut av våre skattepenger. Men snart kommer det vel penger til honorar for tillitsvalgte også, så er det kun klakkørene igjen og den uavhengige idrettsbevegelse må bygges opp fra grunnen igjen. Vi får håpe at det fortsatt finnes noen frie ressurser tilbake. Mye må nok betales av det du og jeg har igjen etter at skatten er betalt.
Derfor bør du også spare for å beholde selvråderetten i fremtiden.
