Aker saken viser hvor vanskelig statlig eierskap i næringslivet er. Det positive er at det har ført til en konstruktiv debatt om statlig eierskap.
Det er godt å lese reflekterte innlegg som relativt kortfattet går politikerene en høy gang i kvaliteten på resonnementer og argumenter. Paul Chaffey er inspirert av sjefredaktøren i Bergens Tidende Trine Eilertsen som skriver "Hun [Brustad] snakket igjen om langsiktighet og sikring av arbeidsplasser - og statlig eierskap. Få minutter før sto Elisabeth Grieg og snakket om langsiktighet og sikring av arbeidsplasser - og privat eierskap. Inntrykket var at den private eieren Grieg, fra familieeide Grieg-gruppen, hadde et mer reflektert forhold til sitt eierskap enn den statlige eieren Brustad." Har du lyst kan du høre hele innlegget til Brustad på eierskapskonferansen. Hverken lyd eller foiler er lagt ut fra Griegs presentasjon.
Heldigvis er det også mer nyanserte holdninger blant sosialdemokrater. Tom S. Therkildsen forklarer hvorfor det bør noen være noen grenser for statens direkte eier engasjement. Vel verdt å lese.
Skal man forsøke å forstå de politiske forskjellene i Norge blir man dessverre ikke mer opplyst ved å høre på Høyres Torbjørn Hansen som vil fremme forslag om direkte eierskap i Aker. Høyrefolk som er fornøyd med å være bedre sosialdemokrater enn sosialdemokratene selv er ikke blant mine favoritter. Det er i tillegg patetisk med politikere som bruker Stortinget til denne typen detalj instrukser. Konsentrer deg istedet om å redusere det statlige eierskapet i forretningsbanker og industri som lever bedre og tryggere på private hender.
Dette er en viktig demokratidebatt som ikke må ødelegges av detaljorienterte stortingspolitikere eller dogmatiske tilhengere av at bare staten tar ansvaret så blir alt bra. Nordmenn må nå snart læres opp til å ta ansvar for seg selv.
Saturday, April 18, 2009
Friday, April 17, 2009
Fildeling er bra
Med overskriften Høyre lover tøffere tider for fildelerene er grunnlaget lagt for en rotete debatt. Fildeling er en flott teknisk oppfinnelse med ett enormt kommersielt potensiale derfor må da alle borgerlige innstilte mennesker glede seg over dette. Høyre kan umulig være imot fildeling.
Men som det meste som er bra så kan fildeling også ha noen negative konsekvenser, det kan bli for fristende å stjele. Olemic Thommessens poeng hadde kommet bedre frem hvis overskriften var "Høyre lover tøffere tider for ulovlig fildeling".
Fildelingsdiskusjonen er positiv og gir større fokus på lisensiering av åndsverk. Nettopp fordi vi anerkjenner at det er rimelig å knytte noen betingelser til en leveranse. Fri programvare miljøet har jobbet med ulike lisenstyper og mulige forretningsmodeller i flere tiår. Nå kommer lisensieringen for fullt inn som ett element i forbindelse med vanlig fildeling også. Et eksempel er Creative Commons Lisensiering er en beskrivelse av leveringsbetingelser, og det samme produktet kan lisensieres på forskjellige måter.
Vi som tror på markedet vet også at markedet fungerer best når det eksisterer regler som er allment akseptert og hvor vi trygt kan gi våre bidrag uten utilsiktede konsekvenser. Reglene sikrer at det er en viss sammenheng mellom den som gjør jobben og de som får utbyttet. Markedets utfordring er å tilpasse seg nye teknologier og forstå når regler laget for 50 - 100 års siden ikke lenger fungerer. Fildelingsdebatten viser at man må være villig til å se andre fordeler og andre økonomiske muligheter enn de tradisjonelle inntektsmulighetene, som f. eks. markedsføringen som fildeling gir. Fildeling er også en unik mulighet nye aktører uten store ressurser kan nå frem i markedet. TPB er caset hvor jus møter ny teknologi, første runde konkluderte med at TPB er utenfor loven.
Markedet må gjennom denne prosessen fordi markedet foreløpig ikke har klart å lage løsninger for ny teknologi, som på en akseptabel måte har ivaretatt den frie disposisjonsretten med kompensasjon til leverandøren. Utfordringen har ihvertfall ingen enkel løsning på kort sikt. Og løsningen bør finnes uten direkte inngripen fra politikerene. Fordi dette krever nytenkning, og det som skjer nå må få tid til å utvikle seg. Politikerene har allerede ansvaret for mer enn nok av regler for hvordan konflikter skal løses. De kan vurdere om rettsreglene er gode nok, men hold dere til generelle regler. Det er ikke mange dagene dagene siden noen mente at det var en naturlig statlig oppgave å distribuere musikk slik at artistene ble betalt. Skrekk og gru, det blir vel STATBAY snart.
Brukere må selv ta ansvaret for å bruke de lovlige distribusjonene istedet for de ulovlige. Hvis ikke er det stor fare for at gammeldagse distributører av musikk får gode argumenter for en overvåkning av internett som vi ikke ønsker. Verden hadde blitt enklere for oss hvis TPB ble kjent som aktivitet innenfor loven. Da gjenstår det bare at markedet gjenskaper villigheten til å betale for seg.
Men som det meste som er bra så kan fildeling også ha noen negative konsekvenser, det kan bli for fristende å stjele. Olemic Thommessens poeng hadde kommet bedre frem hvis overskriften var "Høyre lover tøffere tider for ulovlig fildeling".
Fildelingsdiskusjonen er positiv og gir større fokus på lisensiering av åndsverk. Nettopp fordi vi anerkjenner at det er rimelig å knytte noen betingelser til en leveranse. Fri programvare miljøet har jobbet med ulike lisenstyper og mulige forretningsmodeller i flere tiår. Nå kommer lisensieringen for fullt inn som ett element i forbindelse med vanlig fildeling også. Et eksempel er Creative Commons Lisensiering er en beskrivelse av leveringsbetingelser, og det samme produktet kan lisensieres på forskjellige måter.
Vi som tror på markedet vet også at markedet fungerer best når det eksisterer regler som er allment akseptert og hvor vi trygt kan gi våre bidrag uten utilsiktede konsekvenser. Reglene sikrer at det er en viss sammenheng mellom den som gjør jobben og de som får utbyttet. Markedets utfordring er å tilpasse seg nye teknologier og forstå når regler laget for 50 - 100 års siden ikke lenger fungerer. Fildelingsdebatten viser at man må være villig til å se andre fordeler og andre økonomiske muligheter enn de tradisjonelle inntektsmulighetene, som f. eks. markedsføringen som fildeling gir. Fildeling er også en unik mulighet nye aktører uten store ressurser kan nå frem i markedet. TPB er caset hvor jus møter ny teknologi, første runde konkluderte med at TPB er utenfor loven.
Markedet må gjennom denne prosessen fordi markedet foreløpig ikke har klart å lage løsninger for ny teknologi, som på en akseptabel måte har ivaretatt den frie disposisjonsretten med kompensasjon til leverandøren. Utfordringen har ihvertfall ingen enkel løsning på kort sikt. Og løsningen bør finnes uten direkte inngripen fra politikerene. Fordi dette krever nytenkning, og det som skjer nå må få tid til å utvikle seg. Politikerene har allerede ansvaret for mer enn nok av regler for hvordan konflikter skal løses. De kan vurdere om rettsreglene er gode nok, men hold dere til generelle regler. Det er ikke mange dagene dagene siden noen mente at det var en naturlig statlig oppgave å distribuere musikk slik at artistene ble betalt. Skrekk og gru, det blir vel STATBAY snart.
Brukere må selv ta ansvaret for å bruke de lovlige distribusjonene istedet for de ulovlige. Hvis ikke er det stor fare for at gammeldagse distributører av musikk får gode argumenter for en overvåkning av internett som vi ikke ønsker. Verden hadde blitt enklere for oss hvis TPB ble kjent som aktivitet innenfor loven. Da gjenstår det bare at markedet gjenskaper villigheten til å betale for seg.
Monday, April 13, 2009
Bedriftsleder Stoltenberg ferdig med ferien
Som en tilbakevendt administrerende direktør etter påskeferie er Stoltenberg politisk tvunget til å ta standpunkt til disposisjonene i Aker konsernet. Stoltenbergs politiske krav er at alle kort må på bordet. Forøvrig var svaret på de fleste spørsmål at nå skal det ryddes opp. Det er tydeligvis skapt et rot, ifølge Stoltenberg. Stoltenberg mener at statlig eierskap bør det blir mer av, vær derfor forberedt på at denne regjeringen vil benytte enhver anledning til å overta private bedrifter som er til salgs. De som tror at denne regjeringen bare engasjerer hvis det er spesielt viktige bedrifter som Statoil, historiske eierandeler som i Hydro og Yara, eller kriserammede banker som DnBNor som skal kjøpes, de tar dessverre feil.
Politiske beslutningsprosesser passer dårlig til de krav som stilles til forretningsmessige beslutningsprosesser. Politiske beslutningsprosesser er underlagt en demokratisk prosess utformet og basert på grunnloven og omfatter interessene til alle i Norge. Kommersielle forretningsbeslutninger er utformet gjennom aksjeloven som omfatter de som er aksjonærer.
Næringsdepartementet holdt nylig en eierskapskonferanse - Tiden er inne for operativt eierskap. Vi kan ikke ha eiere som ikke forstår bedriften, uttalte Tor Olav Trøim.
De inviterte ekspertene til departementets eierskapskonferanse ønsker eiere med et operativt grep og engasjement som hverken politikere eller byråkrater har erfaring eller arbeidsmiljø til å beherske. Jeg skal ikke diskvalifisere enkeltpersoner, det er jo en snart en egen profesjon med dyktige personer som roterer mellom store private selskaper og offentlig forvaltning. Poenget er at departementet som institusjon ikke er laget for forretningsdrift. Departementet er laget for å forvalte beslutninger i et demokratisk politisk system. Nå har de møtt et annet system. Staten og departementet burde konsentrere seg om sin politiske styring, uten interessekonflikter mellom aksjonærer og regulatorer i samme departement.
Røkkes selskapsstruktur har en størrelse og en kompleksitet som et vel innpakket amerikansk subprime lån, men han vet nok hva han gjør. Og det tror tydeligvis også Ap regjeringen som har anskaffet en minoritets post i Aker systemet. Da er det en stor økonomisk risiko å ha en statsråd som tror at bare man er langsiktig nok og bruker mye penger så vil det gå bra.
Røkke ser betydningen av kontanter i det markedet vi har idag, derfor passer dette salget fordi Aker selskaper da kan få gunstige lån gjennom de statlige finanskrise midlene til næringslivet. I tillegg tror han sikkert at dette er en god beslutning for Røkke selv og de andre eierene i Aker. Men at det er ett uttrykk for omsorg for staten Norges økonomiske interesser er det vel ingen som tror.
Det som er verre er at regjeringen ønsker å øke det statlige eierskapet ytterligere, og derved stadig oftere vil komme opp i denne typen problemstillinger. Som passive eiere har det gått bra med noen av Norges rikeste selskaper til tross for statlig eierandeler, nå kreves det aktivt eierskap og det lover ikke bra.
Politiske beslutningsprosesser passer dårlig til de krav som stilles til forretningsmessige beslutningsprosesser. Politiske beslutningsprosesser er underlagt en demokratisk prosess utformet og basert på grunnloven og omfatter interessene til alle i Norge. Kommersielle forretningsbeslutninger er utformet gjennom aksjeloven som omfatter de som er aksjonærer.
Næringsdepartementet holdt nylig en eierskapskonferanse - Tiden er inne for operativt eierskap. Vi kan ikke ha eiere som ikke forstår bedriften, uttalte Tor Olav Trøim.
De inviterte ekspertene til departementets eierskapskonferanse ønsker eiere med et operativt grep og engasjement som hverken politikere eller byråkrater har erfaring eller arbeidsmiljø til å beherske. Jeg skal ikke diskvalifisere enkeltpersoner, det er jo en snart en egen profesjon med dyktige personer som roterer mellom store private selskaper og offentlig forvaltning. Poenget er at departementet som institusjon ikke er laget for forretningsdrift. Departementet er laget for å forvalte beslutninger i et demokratisk politisk system. Nå har de møtt et annet system. Staten og departementet burde konsentrere seg om sin politiske styring, uten interessekonflikter mellom aksjonærer og regulatorer i samme departement.
Røkkes selskapsstruktur har en størrelse og en kompleksitet som et vel innpakket amerikansk subprime lån, men han vet nok hva han gjør. Og det tror tydeligvis også Ap regjeringen som har anskaffet en minoritets post i Aker systemet. Da er det en stor økonomisk risiko å ha en statsråd som tror at bare man er langsiktig nok og bruker mye penger så vil det gå bra.
Røkke ser betydningen av kontanter i det markedet vi har idag, derfor passer dette salget fordi Aker selskaper da kan få gunstige lån gjennom de statlige finanskrise midlene til næringslivet. I tillegg tror han sikkert at dette er en god beslutning for Røkke selv og de andre eierene i Aker. Men at det er ett uttrykk for omsorg for staten Norges økonomiske interesser er det vel ingen som tror.
Det som er verre er at regjeringen ønsker å øke det statlige eierskapet ytterligere, og derved stadig oftere vil komme opp i denne typen problemstillinger. Som passive eiere har det gått bra med noen av Norges rikeste selskaper til tross for statlig eierandeler, nå kreves det aktivt eierskap og det lover ikke bra.
Papiravisenes død
En av grunnene til at jeg satt opp en blogg i 2006 var at jeg var sikker på at det snart ville skje noe med den måten vi bruker medier på. PC og internett betyr noe den dagen det virkelig påvirker hvordan vi bruker tiden vår. Med bloggen kom det ihvertfall et alternativ til leserbrevene i avisene. Senere har de store avisene forsøkt å ta opp konkurransen med nettdebatt, moderert i større og mindre grad. Men en anonym nettdebatt på slutten av journalistiske artikler frister ikke engang en lokalpolitiker til så stort engasjement.
Etter 45 år med regionavisen Tønsbergs Blad, hadde jeg nettopp sagt opp abonnementet i 2007. Men det betydde ikke at jeg brukte mindre tid på aviser. Fortsatt abonnneres det på lokalavisene Jarlsberg og Grimstad Adressetidende i tillegg til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet. I tillegg renner det inn med tidsskrifter som Teknisk Ukeblad, Norsk Landbruk, Samvirke, Bondebladet og mye mer som vi litt halvurbane på landet har skaffet oss.
Antagelig leser jeg nå mer enn noen gang, men jeg finner stadig mer godt stoff på nettet, og da mener jeg ikke avisenes nettutgaver. Det interessante er det som kan kalles borgerjournalistikk, Mer eller mindre vanlige folk som skriver om saker og ting de har greie på. Nå brukes borgerjournalistikk mest om organiserte nettpublikasjoner som er en stor dugnad, men jeg synes borger begrepet er for godt til at det ikke også kan omfatte enkeltpersoners innsats som de fritt deler med andre.
Og så til poenget, regionavisene er sagt opp, når skal vi kvitte oss med lokalavisene også ? Mye tyder på som Anderes Heger skriver, at lokalavisene allerede er iferd med å bli innhentet av nettet. Utfordringen for lokalavisen er å være lokal nok, og så lenge de har klart å fylle dette rommet har det gått bra, bare dette kravet ble tilfredsstillet. Nå har debatten om kvaliteten i det journalistiske arbeidet i papiravisene kommet for fullt. Da er det ingen grunn til å skille mellom lokale, regionale og nasjonale aviser lenger. Derfor må lokalavisene ta det nye mediebildet minst like alvorlig som de store, de må få en tilstedeværelse på nettet med borgermedvirkning som hever kvaliteten.
Men kvalitet krever at vi har skribenter som behersker kunsten, da er det litt trist å lese om at ungdom ikke vil bli journalister fordi de ikke identifiserer seg med den måten de mener aviser lages på idag. Det er ihvertfall viktig å få en skole hvor elevene lærer å skrive og hvor språket blir et godt verktøy som de fleste kan bruke. Ikke bare de som gleder seg over Per Egil Hegges språkkommentarer i Aftenposten.
Har du egentlig noen fremtid Jarlsberg ? Du fyller en viktig rolle i lokalsamfunnet, men vil du overleve når det blir konkurranse på kvalitet ?
Etter 45 år med regionavisen Tønsbergs Blad, hadde jeg nettopp sagt opp abonnementet i 2007. Men det betydde ikke at jeg brukte mindre tid på aviser. Fortsatt abonnneres det på lokalavisene Jarlsberg og Grimstad Adressetidende i tillegg til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet. I tillegg renner det inn med tidsskrifter som Teknisk Ukeblad, Norsk Landbruk, Samvirke, Bondebladet og mye mer som vi litt halvurbane på landet har skaffet oss.
Antagelig leser jeg nå mer enn noen gang, men jeg finner stadig mer godt stoff på nettet, og da mener jeg ikke avisenes nettutgaver. Det interessante er det som kan kalles borgerjournalistikk, Mer eller mindre vanlige folk som skriver om saker og ting de har greie på. Nå brukes borgerjournalistikk mest om organiserte nettpublikasjoner som er en stor dugnad, men jeg synes borger begrepet er for godt til at det ikke også kan omfatte enkeltpersoners innsats som de fritt deler med andre.
Og så til poenget, regionavisene er sagt opp, når skal vi kvitte oss med lokalavisene også ? Mye tyder på som Anderes Heger skriver, at lokalavisene allerede er iferd med å bli innhentet av nettet. Utfordringen for lokalavisen er å være lokal nok, og så lenge de har klart å fylle dette rommet har det gått bra, bare dette kravet ble tilfredsstillet. Nå har debatten om kvaliteten i det journalistiske arbeidet i papiravisene kommet for fullt. Da er det ingen grunn til å skille mellom lokale, regionale og nasjonale aviser lenger. Derfor må lokalavisene ta det nye mediebildet minst like alvorlig som de store, de må få en tilstedeværelse på nettet med borgermedvirkning som hever kvaliteten.
Men kvalitet krever at vi har skribenter som behersker kunsten, da er det litt trist å lese om at ungdom ikke vil bli journalister fordi de ikke identifiserer seg med den måten de mener aviser lages på idag. Det er ihvertfall viktig å få en skole hvor elevene lærer å skrive og hvor språket blir et godt verktøy som de fleste kan bruke. Ikke bare de som gleder seg over Per Egil Hegges språkkommentarer i Aftenposten.
Har du egentlig noen fremtid Jarlsberg ? Du fyller en viktig rolle i lokalsamfunnet, men vil du overleve når det blir konkurranse på kvalitet ?
Subscribe to:
Posts (Atom)