Med en Nobelprisvinner på elgjakt

For noen av oss er det tre høytider i året. Det er jul, påske og elgjakten. Og av de tre........

Vi jakter med løshund og posterer, derfor blir det noen timer å sitte så stille som mulig og vente. Årets jakt har vært velsignet med godt vær og når solen begynner å varme i 10 tiden på formiddagen kan livet ikke være bedre enn når man sitter helt i ro på elgjakt.

Det hender jo det blir litt venting uten at det skjer så mye, og det kan være fristende å trekke frem en avis, men aviser er lite egnet når man samtidig skal sitte stille på elgpost. En bok kan være litt bedre, men å bla skjer ikke alltid lydløst og du gjør lett bevegelser som merkes av elgen lenge før du er klar over at den er i nærheten. Blåser det litt i tillegg er hverken aviser eller bøker egnet som tidsfordriv under jakt.

Lesebrett teknologien er derimot omtrent som skapt for å gjøre livet enda bedre for en postjeger. Kindle har endelig kommet i salg i Norge. Desuten er det mye annen teknologi som også har gjort sitt inntog i elgjakten. I et par år har vi hatt GPS på hundene, så vi vet hvor hundene er også når de ikke har los. Hvis kindlen blir for interessant er det greit å få beskjed om at hunden er nå på vei not deg og har 375 meter igjen. Radiosamband sørger for at alle orientert. Dessuten vet vi omtrent hvilken vei hunden har gått gjennom terrenget.

For noen uker siden vurderte jeg å kjøpe en av Ellinor Ostroms bøker om allmennings økonomi. Årets Nobel pris i økonomi kan faktisk oppfattes som inspirert av den måten vi fordeler jakten på i vårt område. Et av hennes poenger er at ressurser forvaltet av et fellesskap kan fungere mer optimalt enn statlig styring eller et system hvor hver enkelt grunneier forvalter sitt utbytte med utgangspunkt i den private eiendomsretten.

En viktig egenskap med ebøker er kjøpsprosessen, tilgjengelighet og introduksjonen til produktet er interessant. Det er kjøpshistorien min antageligvis et typisk eksempel på. Det skal ihvertfall mye til for at jeg skulle ende opp med å ta en tur til min lokale bokhandler for å skaffe meg denne boken.

Like etter annonseringen av Nobelprisen googler jeg Ostrom og finner et treff på bloggen Marginal Revolution Posten er bygget opp med lenker inklusive en link til hennes hovedverk og denne linken fører direkte til bokhandelen på nettet.

Avislesning med Kindle på jakt eller andre steder gir ikke den samme gode leseopplevelsen som jeg fikk med bøker på Kindle. Utvalget er hovesaklig amerikanske aviser (35) og det er to forhold som gjør at avis ikke blir noen stor suksess. For det første er oversikten dårlig, kun en seksjons inndeling som viser antall artikler. Det blir derfor mye blading fra artikkel til artikkel. Seksjoner med 20-30 artikler er kjedelig å bla gjennom. Dessuten mangler bilder og avisens layout. Avislesing på elgjakt blir det nok ikke mer av hverken i papir eller elektronisk.

På den positive siden skal dog anføres at kjøp og leveranse av aviser er helt topp. Avisen lastes ned automatisk og bare er der når du slår på Kindlen. EN Kindle leveres med den greieste form for tilknytning til mobilnettet som jeg har opplevd. Jeg merker overhodet ingenting til at Amazon at har gjort en avtale med en rekke mobilselskaper i de land hvor Kindle leveres slik at bøker og aviser lastes ned uten ytterligere pålogging, fakturering av kommunikasjon eller annet som vi ellers må bruke når vi surfer på nettet. Riktignok er surfingen begrenset i den internasjonale versjonen til Amazons bokhandel og wikipedia (valg under Search menyen),samt The New Oxford American Dictionary.

Kindle for PC er nå klar, og den har de samme egenskapene når det gjelder kjøp av bøker, og de bøkene du har kjøpt til Kindle blir også lagret på din PC. Leser du videre på PC for deretter å fortsette på Kindlen spør den om den skal synkronisere fredriften i lesingen, en elegant løsning. PC versjonen bekrefter også hvorfor Kindle skjermen er mye mer behagelig å lese på enn PC skjerm med lys. Skal du jobbe med innholdet i boken kan PC'en være et alternativ, men skal jeg lese er Kindle skjermen den foretrukne. Kindle for Iphone er også klar for nedlasting

Og husk å kjøpe et omslag til Kindlen, det gir bedre bokfølelse og beskytter både mot støt og riper. Veldig viktig for oss som leser på sengen til den faller i gulvet.

Og vil du vite mer om lesebrett og ebøker anbefaler jeg Eirik Newths forfatterblogg om temaet

Datalagringsdirektivet og Høyre

Det foregår i disse dager en interessant politisk prosess knyttet til hvordan Norge skal stille seg til EUs datalagringsdirektiv. Det er interessant fordi den samler politisk engasjerte mennesker på tvers av politiske partier, og det er en debatt hvor politikkens reelle innhold blir diskutert på tvers av partiorganisasjonene.

Det er bare et stort unntak, og det er Arbeiderpartiet. Det er politisk arroganse når Ap som eneste parti ikke vil stille opp til debatt om personvern i vår digitale tidsalder. Nestleder Helga Pedersens famøse innlegg om barneporno hvor Arbeiderpartiet viser at de i sannhet står for at målet helliger midlene. Hennes innlegg er godt kommentert av Vox populi. Justisministeren forsøker å fremstille saken som at dette er ikke noe å bekymre seg over fordi det er det samme som dagens praksis. Hans påstander er velbegrunnet imøtegått av Jon Wessel-Aas som også er leder av den norske avdelingen av den internasjonale juristorganisasjonen.

Vi har allerede idag en betydelig grad av overvåkning av den digitale trafikken, men det kreves rettslig tillatelse til å bruke innsamlet materiale. Datalagringsdirektivet går lenger og åpner for en mer systematisk overvåkning av all trafikk. Overvåkning er ikke primært en teknisk diskusjon om logger, men en politisk og juridisk diskusjon.

Derfor har også mange jurister påpekt hvor uheldig dette er. Den norske personvernkommisjon uttalte sommeren 2008 "Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon." med henvisning både til gjeldende norsk lov og den europeiske menneskerettighetserklæringen.

Den politiske betydningen av et klart Høyre standpunkt mot det foreslåtte direktivet vil være med å forme et nytt politisk grunnlag for debatten i Norge. For første gang på lenge har vi en viktig politisk sak om vern mot overgrep mot enkeltmennesker, bygget både på rettsstatens prinsipper og et liberalt syn på hvordan samfunnet skal kontrolleres. Et humant samfunn har klare grenser for hva som kan aksepteres av overvåkning. Høyre har en unik mulighet til å få et politisk flertall med seg på beslutningen i Stortinget. Derfor håper jeg at Vampus brev til Høyres stortingsgruppe vil bidra til et stortingsgruppen samler seg om et nei til EUs datalagringsdirektiv.


Det er en velbegrunnet og prinsippiell beslutning og viser klart hvilke verdier Høyre står for når det gjelder personvern. Et nei til datalagringsdirektivet slik det er foreslått er ette min mening forenlig med et positivt standpunkt til både EU og EØS avtalen. I kveld ble den tverrpolitiske aksjonen mot direktivet etablert. Noen av de som var tilstede mente det var et flertall av de fremmøtte som var tilhengere av EU.

Til minne om Gudmund Vatnar

Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at Gudmund Vatnar mistet livet i en ulykke under arbeid i skogen 68 år gammel.

I arbeidet med skogen praktiserte han forvaltningstanken. Skogen krever langsiktig pleie og systematisk arbeid for at generasjonene etter skal høste resultatene. I dette arbeidet fant han mye god mening med livet, derfor gjør det også et mektig inntrykk når arbeid i skogen skulle bli hans siste virke.

Gudmund hadde et genuint engasjement i det han foretok seg. I kommunestyret satt han for Senterpartiet i to perioder og var medlem i kulturstyret. Fra kommunestyresalen er vi fortsatt mange som husker med glede hans innlegg. Hans veloverveide sysnspunkter ble presentert med en humor som bare et alvorlig engasjert menneske kan.

Vi satt sammen i bystyret i to perioder, og en gang iblant kunne han gi uttrykk for at han egentlig ikke oppfattet seg som en politiker. Han resonnerte og ga til kjenne sine synspunkter på en måte som skilte han fra "politikersnakket" som til tider forekommer i dette forum. Gudmunds innlegg bidro ofte til en god tone i et kollegium hvor standpunkter skal brytes.

Gudmund var tidlig ute med egenprodusert webside Gudmunds hjørne Her ga han til kjenne noen av de mange tanker og interesser som hadde stor betydning for ham.

Det var en gledens dag da familien Vatnar etter mange års forpaktning fikk kjøpt prestegården. Familien har i mange år drevet både Hvittingsrud i Hillestad og prestegården i Botne, og Gudmund praktiserte ideer om både enklere og bedre metoder i driften av jord og skog. Samtidig var det aldri noen tvil om hans solide historiske forankring og betydningen av å bringe gamle kvaliteter og verdier videre.

Med takk for innsatsen for fellesskapet lyser vi fred over Gudmund Vatnars minne.

Rolf A. Hillestad
bystyre kollega og leder i Holmestrand Høyre

Representativt demokrati ?

For å bli valgt som stortingsrepresentant fra Vestfold kreves det 31.354 stemmer. Kommer du derimot fra nabofylket Buskerud holder det med 26.926 stemmer, eller nabofylket i sør, Telemark er 27.687. Hvis du istedet stiller i Finmark eller Nord-Trønelag holder det med 14.642 eller 21.329. Se fler detaljer på Bernt Aardahl sider under Valgstatistikk

Mange demokratiske land har ett valgkretssystem hvor prinsippet om en mann en stemme fravikes. I Norge kom det med i Grunnloven og ble bondeparagrafen, som ble opphevet i 1952. Siden har Stortinget flere ganger justert fordelingene i de fylkesvise kretsene vi har idag, men status er pr. idag at det er i det minste fylket arealmessig det nå kreves flest stemmer for å bli valgt. Vestfold er det fylket som har dårligst representasjon på stortinget i forhold til antall velgere.

Utjevningsmandatene skal sørge for at partier som på landsbasis har over 4 % av stemmene skal kunne få inn stortingskandidater uavhengig av oppslutningen i fylket. Derfor ble Vera Lyseklætt fra Venstre i Finmark valgt til stortinget med 826 stemmer fra Finmark.

I tillegg bruker småpartiene sin anledning til å føre opp sentrale politikere i andre fylker enn der de bor, som Dagfinn Høybråthen bosatt på Nesodden i Akershus, og som står på førsteplassen i Rogaland for Krf.

Høyres problem er at i Oslo er det et antall profilerte og dyktige politikere som konkurrerer om noen få plasser. Med utslag som at Inge Lønning ble vraket til fordel for Michael Tetzchner. Valgordningen hindrer derfor partiene med å få til en representativ sammensetning av kandidater fra de områdene hvor det bor flest stemmeberettigede. Effekten er også godt beskrevet i E24s kommentar

I Vestfold derimot, som ifølge Jan Erik Faanes politikerskole er det siste stedet du burde stille som stortingskandidat er rekrutteringen deretter.

Har du som skal stemme denne 14. september hørt om 2. og 3. plassen på Høyres liste i Vestfold ?

For å være på den sikre siden kan jeg også minne deg om hvem som er renominert som 1. kandidat

Politikere kjenner ikke igjen et prinsipp selv når de blir fortalt det

NRK Rogaland formidlet skremmende naive kommentarer fra Ingrid Heggø som sitter i Stortingets Justiskomité for Arbeiderpartiet. Under dekke av at direktoratet har truffet et enkeltvedtak kan hun ikke se at dette gjelder en prinsipiell sak. Man skulle tro at landsmøtetider for de politiske partiene hvor alle blankpusser sine politiske profiler ville være riktig tidspunkt for å reise politisk prinsipielle spørsmål. Istedet er det mye som tyder på at ingen av de politiske partiene er istand til å se hva som er det prinsipielle i denne saken, hvis de ikke blir fortalt det fra en byråkratisk utredning. De er fanget av det forvaltningssystemet de selv har skapt.

Politikk dreier seg om å kunne ta standpunkt uten nødvendigvis å få ett komplett utredet beslutningsgrunnlag forelagt og foreta en selvstendig vurdering. En slik sak har blitt tatt opp av Anders Brenna og er drøftet på twitter under merket #krevsvar.

Det politiske problemet i denne saken er kombinasjonen av Stortingets uklare lovverk, og de statlige direktoratene som fyller ut retningslinjene for hvordan lovene skal praktiseres. Etterhvert som stortingsflertallet tror de løser problemer med nye lover, er min påstand at denne juridifiseringen av politikken fører til dårligere rettsbeskyttelse av enkeltmennesket.

Fagetatene får boltre seg fritt med utgangpunkt i eget fagområde, og det kan virke som det er få grenser for hva de kan foreslå hvis det bare har en faglig begrunnelse. Helhetsvurderingen er den tapende part, og det er helhetsvurderingen som etter min mening er politikken. Det er jo dette som skal skille politikk fra byråkratiske beslutninger. Istedet så opplever vi at stortingspolitikerene ikke tør ta debatten når områdespesialistene har uttalt seg.

I #krevsvar saken er spørsmålet om hva som er akseptabel overvåkning, og om Post og Teletilsynet er den rette instansen til å fatte beslutninger som i vesentlig grad kan øke overvåkningen. Friheten til å leve utenfor statlige overvåkeres kontroll er en grunnleggende frihet i min verden.

Saken dreier seg om hvem som skal kunne begjære utlevert informasjon om brukere av internett. Jeg stiller ikke spørsmål ved det legitime i å reise krav gjennom rettsvesenet for å straffe brudd på gjeldende opphavsrettslov. Det er egen debatt som er interessant nok. Dette dreier seg om beskyttelse av individer mot tekniske løsninger som muliggjør en uakseptabel overvåkning. Datatilsynet forsøkte å reise debatten i forbindelsen med søknaden fra advokatfirmaet Simonsen i 2006. Nå får vi håpe politikerene tar opp saken, bare de får tenkt seg om litt.

Anders Brenna gir en oppdatert rapport om status på kjennelsen, og han har ihvertfall fått frem fra dommeren at ingen informasjon om bevis skal utleveres til noen av partene før en rettskraftig dom foreligger.

For å hindre utilbørlig overvåkning bør Høyre bør gå imot utlevering av personinformasjon fra teleselskapene.

Statlig eierskap

Aker saken viser hvor vanskelig statlig eierskap i næringslivet er. Det positive er at det har ført til en konstruktiv debatt om statlig eierskap.

Det er godt å lese reflekterte innlegg som relativt kortfattet går politikerene en høy gang i kvaliteten på resonnementer og argumenter. Paul Chaffey er inspirert av sjefredaktøren i Bergens Tidende Trine Eilertsen som skriver "Hun [Brustad] snakket igjen om langsiktighet og sikring av arbeidsplasser - og statlig eierskap. Få minutter før sto Elisabeth Grieg og snakket om langsiktighet og sikring av arbeidsplasser - og privat eierskap. Inntrykket var at den private eieren Grieg, fra familieeide Grieg-gruppen, hadde et mer reflektert forhold til sitt eierskap enn den statlige eieren Brustad." Har du lyst kan du høre hele innlegget til Brustad på eierskapskonferansen. Hverken lyd eller foiler er lagt ut fra Griegs presentasjon.

Heldigvis er det også mer nyanserte holdninger blant sosialdemokrater. Tom S. Therkildsen forklarer hvorfor det bør noen være noen grenser for statens direkte eier engasjement. Vel verdt å lese.

Skal man forsøke å forstå de politiske forskjellene i Norge blir man dessverre ikke mer opplyst ved å høre på Høyres Torbjørn Hansen som vil fremme forslag om direkte eierskap i Aker. Høyrefolk som er fornøyd med å være bedre sosialdemokrater enn sosialdemokratene selv er ikke blant mine favoritter. Det er i tillegg patetisk med politikere som bruker Stortinget til denne typen detalj instrukser. Konsentrer deg istedet om å redusere det statlige eierskapet i forretningsbanker og industri som lever bedre og tryggere på private hender.

Dette er en viktig demokratidebatt som ikke må ødelegges av detaljorienterte stortingspolitikere eller dogmatiske tilhengere av at bare staten tar ansvaret så blir alt bra. Nordmenn må nå snart læres opp til å ta ansvar for seg selv.

Fildeling er bra

Med overskriften Høyre lover tøffere tider for fildelerene er grunnlaget lagt for en rotete debatt. Fildeling er en flott teknisk oppfinnelse med ett enormt kommersielt potensiale derfor må da alle borgerlige innstilte mennesker glede seg over dette. Høyre kan umulig være imot fildeling.

Men som det meste som er bra så kan fildeling også ha noen negative konsekvenser, det kan bli for fristende å stjele. Olemic Thommessens poeng hadde kommet bedre frem hvis overskriften var "Høyre lover tøffere tider for ulovlig fildeling".

Fildelingsdiskusjonen er positiv og gir større fokus på lisensiering av åndsverk. Nettopp fordi vi anerkjenner at det er rimelig å knytte noen betingelser til en leveranse. Fri programvare miljøet har jobbet med ulike lisenstyper og mulige forretningsmodeller i flere tiår. Nå kommer lisensieringen for fullt inn som ett element i forbindelse med vanlig fildeling også. Et eksempel er Creative Commons Lisensiering er en beskrivelse av leveringsbetingelser, og det samme produktet kan lisensieres på forskjellige måter.

Vi som tror på markedet vet også at markedet fungerer best når det eksisterer regler som er allment akseptert og hvor vi trygt kan gi våre bidrag uten utilsiktede konsekvenser. Reglene sikrer at det er en viss sammenheng mellom den som gjør jobben og de som får utbyttet. Markedets utfordring er å tilpasse seg nye teknologier og forstå når regler laget for 50 - 100 års siden ikke lenger fungerer. Fildelingsdebatten viser at man må være villig til å se andre fordeler og andre økonomiske muligheter enn de tradisjonelle inntektsmulighetene, som f. eks. markedsføringen som fildeling gir. Fildeling er også en unik mulighet nye aktører uten store ressurser kan nå frem i markedet. TPB er caset hvor jus møter ny teknologi, første runde konkluderte med at TPB er utenfor loven.

Markedet må gjennom denne prosessen fordi markedet foreløpig ikke har klart å lage løsninger for ny teknologi, som på en akseptabel måte har ivaretatt den frie disposisjonsretten med kompensasjon til leverandøren. Utfordringen har ihvertfall ingen enkel løsning på kort sikt. Og løsningen bør finnes uten direkte inngripen fra politikerene. Fordi dette krever nytenkning, og det som skjer nå må få tid til å utvikle seg. Politikerene har allerede ansvaret for mer enn nok av regler for hvordan konflikter skal løses. De kan vurdere om rettsreglene er gode nok, men hold dere til generelle regler. Det er ikke mange dagene dagene siden noen mente at det var en naturlig statlig oppgave å distribuere musikk slik at artistene ble betalt. Skrekk og gru, det blir vel STATBAY snart.

Brukere må selv ta ansvaret for å bruke de lovlige distribusjonene istedet for de ulovlige. Hvis ikke er det stor fare for at gammeldagse distributører av musikk får gode argumenter for en overvåkning av internett som vi ikke ønsker. Verden hadde blitt enklere for oss hvis TPB ble kjent som aktivitet innenfor loven. Da gjenstår det bare at markedet gjenskaper villigheten til å betale for seg.

Bedriftsleder Stoltenberg ferdig med ferien

Som en tilbakevendt administrerende direktør etter påskeferie er Stoltenberg politisk tvunget til å ta standpunkt til disposisjonene i Aker konsernet. Stoltenbergs politiske krav er at alle kort må på bordet. Forøvrig var svaret på de fleste spørsmål at nå skal det ryddes opp. Det er tydeligvis skapt et rot, ifølge Stoltenberg. Stoltenberg mener at statlig eierskap bør det blir mer av, vær derfor forberedt på at denne regjeringen vil benytte enhver anledning til å overta private bedrifter som er til salgs. De som tror at denne regjeringen bare engasjerer hvis det er spesielt viktige bedrifter som Statoil, historiske eierandeler som i Hydro og Yara, eller kriserammede banker som DnBNor som skal kjøpes, de tar dessverre feil.

Politiske beslutningsprosesser passer dårlig til de krav som stilles til forretningsmessige beslutningsprosesser. Politiske beslutningsprosesser er underlagt en demokratisk prosess utformet og basert på grunnloven og omfatter interessene til alle i Norge. Kommersielle forretningsbeslutninger er utformet gjennom aksjeloven som omfatter de som er aksjonærer.

Næringsdepartementet holdt nylig en eierskapskonferanse - Tiden er inne for operativt eierskap. Vi kan ikke ha eiere som ikke forstår bedriften, uttalte Tor Olav Trøim.

De inviterte ekspertene til departementets eierskapskonferanse ønsker eiere med et operativt grep og engasjement som hverken politikere eller byråkrater har erfaring eller arbeidsmiljø til å beherske. Jeg skal ikke diskvalifisere enkeltpersoner, det er jo en snart en egen profesjon med dyktige personer som roterer mellom store private selskaper og offentlig forvaltning. Poenget er at departementet som institusjon ikke er laget for forretningsdrift. Departementet er laget for å forvalte beslutninger i et demokratisk politisk system. Nå har de møtt et annet system. Staten og departementet burde konsentrere seg om sin politiske styring, uten interessekonflikter mellom aksjonærer og regulatorer i samme departement.

Røkkes selskapsstruktur har en størrelse og en kompleksitet som et vel innpakket amerikansk subprime lån, men han vet nok hva han gjør. Og det tror tydeligvis også Ap regjeringen som har anskaffet en minoritets post i Aker systemet. Da er det en stor økonomisk risiko å ha en statsråd som tror at bare man er langsiktig nok og bruker mye penger så vil det gå bra.

Røkke ser betydningen av kontanter i det markedet vi har idag, derfor passer dette salget fordi Aker selskaper da kan få gunstige lån gjennom de statlige finanskrise midlene til næringslivet. I tillegg tror han sikkert at dette er en god beslutning for Røkke selv og de andre eierene i Aker. Men at det er ett uttrykk for omsorg for staten Norges økonomiske interesser er det vel ingen som tror.

Det som er verre er at regjeringen ønsker å øke det statlige eierskapet ytterligere, og derved stadig oftere vil komme opp i denne typen problemstillinger. Som passive eiere har det gått bra med noen av Norges rikeste selskaper til tross for statlig eierandeler, nå kreves det aktivt eierskap og det lover ikke bra.

Papiravisenes død

En av grunnene til at jeg satt opp en blogg i 2006 var at jeg var sikker på at det snart ville skje noe med den måten vi bruker medier på. PC og internett betyr noe den dagen det virkelig påvirker hvordan vi bruker tiden vår. Med bloggen kom det ihvertfall et alternativ til leserbrevene i avisene. Senere har de store avisene forsøkt å ta opp konkurransen med nettdebatt, moderert i større og mindre grad. Men en anonym nettdebatt på slutten av journalistiske artikler frister ikke engang en lokalpolitiker til så stort engasjement.

Etter 45 år med regionavisen Tønsbergs Blad, hadde jeg nettopp sagt opp abonnementet i 2007. Men det betydde ikke at jeg brukte mindre tid på aviser. Fortsatt abonnneres det på lokalavisene Jarlsberg og Grimstad Adressetidende i tillegg til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet. I tillegg renner det inn med tidsskrifter som Teknisk Ukeblad, Norsk Landbruk, Samvirke, Bondebladet og mye mer som vi litt halvurbane på landet har skaffet oss.

Antagelig leser jeg nå mer enn noen gang, men jeg finner stadig mer godt stoff på nettet, og da mener jeg ikke avisenes nettutgaver. Det interessante er det som kan kalles borgerjournalistikk, Mer eller mindre vanlige folk som skriver om saker og ting de har greie på. Nå brukes borgerjournalistikk mest om organiserte nettpublikasjoner som er en stor dugnad, men jeg synes borger begrepet er for godt til at det ikke også kan omfatte enkeltpersoners innsats som de fritt deler med andre.

Og så til poenget, regionavisene er sagt opp, når skal vi kvitte oss med lokalavisene også ? Mye tyder på som Anderes Heger skriver, at lokalavisene allerede er iferd med å bli innhentet av nettet. Utfordringen for lokalavisen er å være lokal nok, og så lenge de har klart å fylle dette rommet har det gått bra, bare dette kravet ble tilfredsstillet. Nå har debatten om kvaliteten i det journalistiske arbeidet i papiravisene kommet for fullt. Da er det ingen grunn til å skille mellom lokale, regionale og nasjonale aviser lenger. Derfor må lokalavisene ta det nye mediebildet minst like alvorlig som de store, de må få en tilstedeværelse på nettet med borgermedvirkning som hever kvaliteten.

Men kvalitet krever at vi har skribenter som behersker kunsten, da er det litt trist å lese om at ungdom ikke vil bli journalister fordi de ikke identifiserer seg med den måten de mener aviser lages på idag. Det er ihvertfall viktig å få en skole hvor elevene lærer å skrive og hvor språket blir et godt verktøy som de fleste kan bruke. Ikke bare de som gleder seg over Per Egil Hegges språkkommentarer i Aftenposten.

Har du egentlig noen fremtid Jarlsberg ? Du fyller en viktig rolle i lokalsamfunnet, men vil du overleve når det blir konkurranse på kvalitet ?

Hva er galt med Høyres retorikk ?

Det er noe alvorlig galt med Høyreledelsens politiske retorikk.

Først artet dette seg som kommentar politikk. Alle politiske utspill bar preg av å være kommentarer til hva andre politikere sier. Man anklager for eksempel Ap for ikke å føre den politikken de skisserte i Soria Moria erklæringen. Høyre skal da bare være glad for at de rødgrønne partiene ikke gjennomfører de sakene vi er imot ! Fortell istedet hva Høyre er for.

En annen variant er lederens angrep på finansministeren fra SV, som hun tydeligvis har valgt selv på sin VG blogg "Hakk i plata Kristin !" hvor hun angriper finansministeren for ikke å fronte tiltak som gjør småbedriftene mer vitale. Høyrelederens rolle er å fronte småbedriftene og forklare velgerene hvorfor Høyre er bedre til å sørge for sysselsetting og skatteinntekter enn en finansminister fra SV. Hvis du vil ha stemmene til de mange tusen som lever av og for småbedriftene må du forklare hvorfor de skal stemme på Høyre, og ikke hvorfor de ikke skal stemme på SV.

Alternativer til den offentlige skolen er en god borgerlig sak. Vi må argumentere for hvorfor samfunnet blir bedre hvis vi har flere pedagogiske og innholdsmessige alternativer. Høyre vil ikke bare ha mulighet for religiøst inspirerte skoler, men også alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og skoler som legger forskjellig vekt på ulike typer faglig innhold. Ikke bare idrett, men like viktig er det med skoler som legger større vekt på humanistiske eller naturvitenskapelige fag.

Vi ser mye bra i den offentlige skolen, men vi ser også en del som kunne vært bedre for noen elever. Høyre må stå på for å vinne velgere som mener at vi skal sørge for et bedre tilbud til de som ønsker noe annet enn det offentlige tilbudet. Husk at dette er foreldre som synes det er viktigere å bruke sin inntekt til å betale for barnas skolegang, enn å bruke det til ferie eller luksusforbruk. Privatskoler kan bli gode fordi de har foreldre, elever og lærere som vil noe mer. Vi må tro på betydningen av mangfold og dynamikk, og Høyre må bli det partiet som vi synes er den beste forkjemperen for større bredde i skoletilbudet.

Norge er iferd med å bli et fattigere land når det gjelder tilbudet i den obligatoriske skolen. Men vi blir også et fattigere land når den politiske debatten fra Høyre stempler deler av SV's program som stalinistisk eller sammenligner Frp med Hitler. Høyre har da mye bedre argumenter i viktige politiske saker om skole og innvandring.

Politiske karakteristikker

Kraftuttrykk i politikken er ikke noe nytt. Klassisk er Haakon Lies "Arbeiderpartiet er faen ingen søndagasskole" .

Ifjor var det Georg Apenes vellykkede inngripen i nominasjonsprosessen i Østfold Høyre. "Jeg synes han er massivt udugelig, jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert, og en skam for sitt parti." Deretter tapte sittende representant Engeseth nominasjonen med en stemme mindre enn Ingjerd Schou som fikk førsteplassen.

Nå er det SV som skal ha årsmøte og Audun Lysbakken får gjennomgå av Olav Gunnar Ballo. "SV oppfattes av mange som elitistisk, kvasiintellektuelt, bedrevitersk og politisk snobbete. For meg blir Audun Lysbakken en eksponent av denne uheldige siden ved SV, sier Ballo til VG."

Lysbakken vil nå ha norske soldater ut av Afghanistan, han ønsker å sende Ballo istedet.

Flere partier har tydeligvis hedersfolk som får sagt det.

Pausen kanskje over...

Det er nå et par år siden jeg startet på denne bloggen, og som fryktet ble den nedprioritert, da blogging faktisk krever at jeg kan konsentrere meg litt og ikke hele tiden må være klar til neste gjøremål. Nå kommer våren snart og jeg har bare et par uker igjen i den jobben jeg har hatt de 15 siste årene som sjef i Smallworld. Men det ligger ingen dramatikk i dette, jeg fortsetter som arbeidende styreformann og gleder meg over at vi har kompetente folk i egne rekker til å overta. Og optimistisk som jeg alltid er tror jeg nå at det kan bli litt enklere å prioritere denne bloggen som nok er den mest krevende av de websidene jeg holder liv i.

Men det er ikke mitt profesjonelle liv som jeg hadde tenkt å følge opp på denne siden, men istedet bruke litt mer tid på politikk som har vært en bigeskjeft i over 30 år. Og i Norge er det mye ugjort på det området. Sverige næringsminister Bjørn Rosengren uttalte at Norge er "Europas siste sovjetstat" etter fusjonshavariet mellom Telia og Telenor. I tankene hadde han selvsagt den voldsomme troen på at noen få politikere skal kunne fatte de endelige beslutningene i detaljsaker som burde vært overlatt til profesjonelle utførere. Norsk politikk under Stoltenberg II regjeringen med SV og Sp i fri dressur gir ihvertfall ingen utvikling hvor enkeltmennesket og lokalsamfunnet styrkes. Nå gjelder det bare å sentralisere myndighet og ressurser til statlige direktorater og vesener, som får uinnskrenket makt til å sette vagt formulerte lover og regler vedtatt i Stortinget ut i livet. Det er idag ikke noen grense for statlig ressursbruk og statlig overstyring på de fleste områder. Etter finanskrisen er det ikke lenger noen grenser for hvor mye av felleskapets midler som kan brukes til offentlige formål. Før hadde vi idet minste handlingsregelen som la en viss budsjettmessig begrensning på politikerene.

Den siste uken har f. eks. vært fylt opp med betydelige og ubetydelige politiske emissærer som på hver veistubb eller jernbanestasjon har stått å skrytt av hvor fantastisk de er, som har laget den neste 10 årsplanen for samferdsel i Norge, Nasjonal Transportplan 2010-2019. Og dette skjer uten at det er bevilget en eneste krone, men bare laget en plan. Emissærene bedriver et politisk spillfekteri av verste sort og den største trusselen vi har mot systematisk og effektiv utbygging av den nasjonale infrastrukturen for transport i Norge.