Jeg har ingen synspunkter eller oppfatninger på om Tove Paule er en egnet leder i idretssforbundet, men skrekk og gru for noen kommentarer hun har som syvalgt leder.
Det første jeg hørte var svaret på hva hun skulle begynne med som nyvalgt leder, jo hun hadde nettopp selfølgelig avtalt ett møte med statsråd Giske.
Deretter var det kommentar til Senterpartiets støtte til de som vil styre egen kommune og selv bestemme om det skal stå automater der. Hun understreket at Giske hadde holdt ett så flott innlegg på idrettstinget om automater og finansiering av idretten, og at idrettsforbundet stod fullt ut bak statsrådens mål om tvangsuttplassering av såkalte "snille" automater.
Forstår du ikke at idretten har behov for skeffe seg en uavhengig rolle hvis vi skal ha noe annet enn statsidrett ?
Forstår du ikke at idrett finansiert av sosiale tragedier ikke har noen legitimitet blant vanlige folk ? Vi har i det lange løp heller ikke respekt for ledere som lar egne interesser gå foran hensynet til utsatte grupper.
Sunday, May 13, 2007
Friday, April 27, 2007
Norsk statsidrett 2007
Konservative er opptatt av de problemene statsdrift av næringslivet innebærer. Vi burde bekymre oss mer for statsovertagelsen av selve symbolet på siste rest av frivillig arbeid i Norge, idretten.
Tidligere formann i idrettsforbundet skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at idrettsforbundet troverdighet er truet. Han tar fullstendig feil, den nasjonale idrettsbevegelse har mistet sin troverdighet for lenge siden.
Idrettslederene forstår ikke at de må skaffe seg en egen plattform uavhengig av statsinntektene. Og ikke forstår politikerene at de raserer idrettens troverdighet med å blande seg direkte inn i idrettens beslutningsprosesser. Eksemplene er mange, maen Åslaug Haga i Senterpartiet er vel det verste eksemplet med sin innblanding og arroganse overfor idrettsbevegelsen når det gjaldt beslutningen om hvilket lokaliseringsalternativ for OL idretten skulle gå inn for hvis Norge skal søke om å få arrangere OL.
Idrettsforbundet er idag fullstendig i lommen på den til enhver tid sittende politiske ledelse, og deres eksistens er tuftet på statsmidler i samme grad som idretten i det kommunistiske Øst Europa som Sovjet og Øst-Tyskland.
Det er ikke enkelt for idretten å gjenvinne friheten som organisasjon, når staten har overtatt alle de viktigste inntektskildene som lotterier og spill. Men selvstendige organisasjoner står på egne ben også økonomisk, hvis de skal være istand til å bestemme selv i fremtiden.
Med politikergenerasjonen med Haga og Giske er Stortinget inntatt av politikere som mener at staten skal bestemme fordi den betaler. De borgerlige partiene pleier ihvertfall å si at når de frivillige organisasjonene bevilges statlige penger så skal de selv få bestemme bruken. Dette er vel snart den eneste politiske forskjellen mellom de borgerlige og de rød-grønne.
Nå har de fleste idrettsorganisasjoner med noe som helst styring på sin økonomi lagt seg opp store midler fra automatspill de siste årene. Dette grunnlaget burde investeres i fremtidig uavhengighet av staten.
Jeg er fortsatt tillitsvalgt i en idrettsforening, nettopp fordi ved deltagelse kan jeg være med å sørge for andre ressurser enn de staten så rundhåndet deler ut av våre skattepenger. Men snart kommer det vel penger til honorar for tillitsvalgte også, så er det kun klakkørene igjen og den uavhengige idrettsbevegelse må bygges opp fra grunnen igjen. Vi får håpe at det fortsatt finnes noen frie ressurser tilbake. Mye må nok betales av det du og jeg har igjen etter at skatten er betalt.
Derfor bør du også spare for å beholde selvråderetten i fremtiden.
Tidligere formann i idrettsforbundet skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at idrettsforbundet troverdighet er truet. Han tar fullstendig feil, den nasjonale idrettsbevegelse har mistet sin troverdighet for lenge siden.
Idrettslederene forstår ikke at de må skaffe seg en egen plattform uavhengig av statsinntektene. Og ikke forstår politikerene at de raserer idrettens troverdighet med å blande seg direkte inn i idrettens beslutningsprosesser. Eksemplene er mange, maen Åslaug Haga i Senterpartiet er vel det verste eksemplet med sin innblanding og arroganse overfor idrettsbevegelsen når det gjaldt beslutningen om hvilket lokaliseringsalternativ for OL idretten skulle gå inn for hvis Norge skal søke om å få arrangere OL.
Idrettsforbundet er idag fullstendig i lommen på den til enhver tid sittende politiske ledelse, og deres eksistens er tuftet på statsmidler i samme grad som idretten i det kommunistiske Øst Europa som Sovjet og Øst-Tyskland.
Det er ikke enkelt for idretten å gjenvinne friheten som organisasjon, når staten har overtatt alle de viktigste inntektskildene som lotterier og spill. Men selvstendige organisasjoner står på egne ben også økonomisk, hvis de skal være istand til å bestemme selv i fremtiden.
Med politikergenerasjonen med Haga og Giske er Stortinget inntatt av politikere som mener at staten skal bestemme fordi den betaler. De borgerlige partiene pleier ihvertfall å si at når de frivillige organisasjonene bevilges statlige penger så skal de selv få bestemme bruken. Dette er vel snart den eneste politiske forskjellen mellom de borgerlige og de rød-grønne.
Nå har de fleste idrettsorganisasjoner med noe som helst styring på sin økonomi lagt seg opp store midler fra automatspill de siste årene. Dette grunnlaget burde investeres i fremtidig uavhengighet av staten.
Jeg er fortsatt tillitsvalgt i en idrettsforening, nettopp fordi ved deltagelse kan jeg være med å sørge for andre ressurser enn de staten så rundhåndet deler ut av våre skattepenger. Men snart kommer det vel penger til honorar for tillitsvalgte også, så er det kun klakkørene igjen og den uavhengige idrettsbevegelse må bygges opp fra grunnen igjen. Vi får håpe at det fortsatt finnes noen frie ressurser tilbake. Mye må nok betales av det du og jeg har igjen etter at skatten er betalt.
Derfor bør du også spare for å beholde selvråderetten i fremtiden.
Sunday, March 18, 2007
Ap og lederlønner
Jens Stoltenberg tror det er lurt å se nærmere på på konas ytelser fra staten når hun representerer. Jeg er helt enig, det kan være en betydelig jobb for ektefellen å stille opp. Og det er en styrke med ledere hvor familien stiller opp. Til tross for all verdens sosialdemokratisk politisk retorikk som nedvurderer familiens betydning. Faktisk så fremstår stasministeren og fruen som familieorienterte mennesker som retorisk burde tilhøre Krf's familiepolitikk.
Det som er trist er at dette diskuteres som en særordning for politikere. Det er mange som har en innsats fra familien i ryggen for å gjøre en god lederjobb.
Derfor er det rimelig med lønnsforskjeller mellom ledere og ansatte.
Ap profilerer seg med en likelønns profil, men når de blir konfrontert med virkeligheten forsvinner prinsippene. Likevel er det større sannsynlighet for at en slik endring blir gjennomført under Ap enn en borgerlig regjering.
Det er fordi få ser seg politisk tjenet med å stå frem å gi et politisk forsvar for større lønnsforskjeller. Den manglende viljen til å ta denn debatten viser noe av Høyres feighet, i kampen for å tekkes opinionen.
Private næringsdrivende burde ikke få penger av staten for å lønne sin kone, men det bør bli større politisk aksept for økning i lønn hvis styrene finner det riktig. Nå har vi fått brettet ut årsakene til at statsministerkonen ønsker bedre vilkår, la oss slippe å brette ut alle detaljene i offentligheten for alle andre, men gi aksept for prinsippet og overlate til styrene å praktisere de ordninger de synes er passsende. Det er tross alt deres egne penger det gjelder hvis det er et privat selskap.
Offentligheten skal ha innsyn i ytelsene, men spar oss for den sosialpornografiske spissrotgangen. Statsministerkonen må gå til Dagbladet for å sette diskusjonen på dagsorden, det er pinlig. Det er vel også et utrytkk for at vi har en stastminister som er sterkt preget av unnfallenhet i saker hvor det er usikkerhet i hvordan velgerene stiller seg. Det er ingen god egenskap hos en politisk leder.
Det som er trist er at dette diskuteres som en særordning for politikere. Det er mange som har en innsats fra familien i ryggen for å gjøre en god lederjobb.
Derfor er det rimelig med lønnsforskjeller mellom ledere og ansatte.
Ap profilerer seg med en likelønns profil, men når de blir konfrontert med virkeligheten forsvinner prinsippene. Likevel er det større sannsynlighet for at en slik endring blir gjennomført under Ap enn en borgerlig regjering.
Det er fordi få ser seg politisk tjenet med å stå frem å gi et politisk forsvar for større lønnsforskjeller. Den manglende viljen til å ta denn debatten viser noe av Høyres feighet, i kampen for å tekkes opinionen.
Private næringsdrivende burde ikke få penger av staten for å lønne sin kone, men det bør bli større politisk aksept for økning i lønn hvis styrene finner det riktig. Nå har vi fått brettet ut årsakene til at statsministerkonen ønsker bedre vilkår, la oss slippe å brette ut alle detaljene i offentligheten for alle andre, men gi aksept for prinsippet og overlate til styrene å praktisere de ordninger de synes er passsende. Det er tross alt deres egne penger det gjelder hvis det er et privat selskap.
Offentligheten skal ha innsyn i ytelsene, men spar oss for den sosialpornografiske spissrotgangen. Statsministerkonen må gå til Dagbladet for å sette diskusjonen på dagsorden, det er pinlig. Det er vel også et utrytkk for at vi har en stastminister som er sterkt preget av unnfallenhet i saker hvor det er usikkerhet i hvordan velgerene stiller seg. Det er ingen god egenskap hos en politisk leder.
Sunday, March 11, 2007
Har Norge politikere som er hevet over loven ?
Noen dager på jobb i Sverige i forrige uke, og fylkespartiets årsmøte denne helgen har sørget for liten tid til uken snakkis, LO lederens fall. Det var faktisk ikke antydning til skadefryd fra en eneste delegat jeg møtte, og det ble faktisk forbigått i stillhet. Det tror jeg er fordi Høyre folk faktisk er genuint engasjert i mennesker.
Jeg er enig med de som påpeker at granskinger fort kan bli en uting fordi det ikke ivaretar rettssikkerheten til de involverte. Som kontrollutvalgsleder møter jeg stadig folk som tro på at granskninger skal løse alle problemer. Granskninger har en svært begrenset funksjon i vårt samfunn, men de kan være en del av en større prosess i vårt rettssamfunn.
Det interne granskingsutvalget har konkludert med at LO lederen har en "begrenset innsikt i og forståelse av hvordan hennes adferd påvirker andre". De negative sidene ved dette er at Valla etter utvalgets mening ikke tilfredstiller de menneskelige krav som skal stilles til en leders behandling av sine ansatte.
Men andre mener tydeligvis at denne manglende innsikten er en styrke for LO i alle andre sammenhenger. OG de er derfor villig til å ofre arbeidsmiljøet for sine egne ansatte. Selv mener hun at resultatene er så gode at hun innledet sin avskjedspressekonferanse med å fortelle om det. Andre i LO sier det samme.
Poenget er bare at det er behandlingen av ansatte hun er kritisert for, og saken blir ikke politisk selv om politisk leder oppfører seg som en drittsekk overfor sine ansatte. Jeg tror faktisk de fleste av oss ikke engang trenger en arbeidsmiljølov for å forstå at mennesker skal behandles med respekt, og mange av oss har nok møtt en del slike drittsekker gjennom årene. Men noen drittsekker skaffer seg innsikt etterhvert, som gjør at de lærer, eller de får kritikk som de tar til etteretning.
I motsetning til venstresidens tradisjonelle "sjølkritikk", også kalt den beste kritikken fordi den ikke betyr noe i det hele tatt, er læring noe som krever noe helt annet enn bare å si de riktige ordene.
Det er ingenting som tyder på Valla tilhører de lederene som tar imot denne typen menneskelig kritikk av sin egen oppførsel, og er villig til å forandre seg, eller innrømme at de har gjort noen feil overhodet. Hun klarte ikke engang å si de riktige ordene, de ukene hun hadde anledning.
Er det noen som ser likheten til "målet helliger mnidlet" ? De som forsvarer Valla og krever at hun skal bedømmes fra andre kriterier og regler enn de som gjelder for behandling av mennesker bør få en hard tid fremover.
Jeg er redd for at vi får flere politikere med hovedferdighet som er deres kyniske utnyttelse av menneskene rundt seg. Da er jeg ihvertfall glad for å tilhøre et parti med et ideologisk grunnfestet humant menneskesyn.
En positiv effekt av denne saken kan være at politikere kan få litt bedre forståelse for at de ikke er arbeidsgivere, og at det er andre som er overlatt å utøve den rollen. Det er sikkert godt for andre enn de som er ansatt i LO også.
Jeg er enig med de som påpeker at granskinger fort kan bli en uting fordi det ikke ivaretar rettssikkerheten til de involverte. Som kontrollutvalgsleder møter jeg stadig folk som tro på at granskninger skal løse alle problemer. Granskninger har en svært begrenset funksjon i vårt samfunn, men de kan være en del av en større prosess i vårt rettssamfunn.
Det interne granskingsutvalget har konkludert med at LO lederen har en "begrenset innsikt i og forståelse av hvordan hennes adferd påvirker andre". De negative sidene ved dette er at Valla etter utvalgets mening ikke tilfredstiller de menneskelige krav som skal stilles til en leders behandling av sine ansatte.
Men andre mener tydeligvis at denne manglende innsikten er en styrke for LO i alle andre sammenhenger. OG de er derfor villig til å ofre arbeidsmiljøet for sine egne ansatte. Selv mener hun at resultatene er så gode at hun innledet sin avskjedspressekonferanse med å fortelle om det. Andre i LO sier det samme.
Poenget er bare at det er behandlingen av ansatte hun er kritisert for, og saken blir ikke politisk selv om politisk leder oppfører seg som en drittsekk overfor sine ansatte. Jeg tror faktisk de fleste av oss ikke engang trenger en arbeidsmiljølov for å forstå at mennesker skal behandles med respekt, og mange av oss har nok møtt en del slike drittsekker gjennom årene. Men noen drittsekker skaffer seg innsikt etterhvert, som gjør at de lærer, eller de får kritikk som de tar til etteretning.
I motsetning til venstresidens tradisjonelle "sjølkritikk", også kalt den beste kritikken fordi den ikke betyr noe i det hele tatt, er læring noe som krever noe helt annet enn bare å si de riktige ordene.
Det er ingenting som tyder på Valla tilhører de lederene som tar imot denne typen menneskelig kritikk av sin egen oppførsel, og er villig til å forandre seg, eller innrømme at de har gjort noen feil overhodet. Hun klarte ikke engang å si de riktige ordene, de ukene hun hadde anledning.
Er det noen som ser likheten til "målet helliger mnidlet" ? De som forsvarer Valla og krever at hun skal bedømmes fra andre kriterier og regler enn de som gjelder for behandling av mennesker bør få en hard tid fremover.
Jeg er redd for at vi får flere politikere med hovedferdighet som er deres kyniske utnyttelse av menneskene rundt seg. Da er jeg ihvertfall glad for å tilhøre et parti med et ideologisk grunnfestet humant menneskesyn.
En positiv effekt av denne saken kan være at politikere kan få litt bedre forståelse for at de ikke er arbeidsgivere, og at det er andre som er overlatt å utøve den rollen. Det er sikkert godt for andre enn de som er ansatt i LO også.
Saturday, March 3, 2007
Betydningen av et miljø
Idrett som underholdning og kontinuerlig forurensning av nyheter og aktualitetsstoff har jeg liten sans for.
Som barn gikk jeg på skøyter, og poengløp var fast aktivitet hver vinter noen år. Det er vel derfor jeg fortsatt er med i styret i skøyteklubben. En skøyteklubb som feirer 50 år. Klubben har fostret mange kjente løpere gjennom årene, og klubbens største lokalt gjennomførte arrangement var landskampen Norge-Sovjet i 1972. Lydanlegget fra den gang er fortsatt i bruk, men var ødelagt til denne ukens største skøytearrangenement. Evenementet var Skolemesterskapet på skøyter 2007 for alle skolene i Holmestrand.
100 deltagere stilte, ikke en topp deltagelse, men likevel veldig bra tiden tatt i betraktning. Vi er vel nå den eneste i skøyteklubben i Vestfold som fortsatt arrangerer skolemesterskap.
Skøyter har på mange måter vært en arbeider idrett, men som en konservativ liberalist har jeg alltid likt den redelige og engasjerte holdningen som har preget denne klubben i alle år. Et miljø hvor det alltid har vært mange som er villige til å ta i ett tak.
Det er mange som har deltatt i skøytemiljøets aktiviteter og derfor er det nok mange av barna som gikk på skøyter denne uken, barn eller barnebarn av tidligere skøyteløpere. Joda jeg tror nok vi skal få til dette også fremover - selv om det kunne hjelpe hvis vi får en kunstfrossen isflate - synd at det nostalgiske innlegget til ordføreren i nabokommunen om hvorfor han ville ha en kunstisflate i Holmestrand, ikke er tilgjengelig på nettet. Elendige nettsider Jarlsberg Avis
Som barn gikk jeg på skøyter, og poengløp var fast aktivitet hver vinter noen år. Det er vel derfor jeg fortsatt er med i styret i skøyteklubben. En skøyteklubb som feirer 50 år. Klubben har fostret mange kjente løpere gjennom årene, og klubbens største lokalt gjennomførte arrangement var landskampen Norge-Sovjet i 1972. Lydanlegget fra den gang er fortsatt i bruk, men var ødelagt til denne ukens største skøytearrangenement. Evenementet var Skolemesterskapet på skøyter 2007 for alle skolene i Holmestrand.
100 deltagere stilte, ikke en topp deltagelse, men likevel veldig bra tiden tatt i betraktning. Vi er vel nå den eneste i skøyteklubben i Vestfold som fortsatt arrangerer skolemesterskap.
Skøyter har på mange måter vært en arbeider idrett, men som en konservativ liberalist har jeg alltid likt den redelige og engasjerte holdningen som har preget denne klubben i alle år. Et miljø hvor det alltid har vært mange som er villige til å ta i ett tak.
Det er mange som har deltatt i skøytemiljøets aktiviteter og derfor er det nok mange av barna som gikk på skøyter denne uken, barn eller barnebarn av tidligere skøyteløpere. Joda jeg tror nok vi skal få til dette også fremover - selv om det kunne hjelpe hvis vi får en kunstfrossen isflate - synd at det nostalgiske innlegget til ordføreren i nabokommunen om hvorfor han ville ha en kunstisflate i Holmestrand, ikke er tilgjengelig på nettet. Elendige nettsider Jarlsberg Avis
Sunday, February 18, 2007
Nominasjonskampen
Februar er hovedmåneden hvor partiene viser at personmotsetningene er større enn de politiske motsetningene. Og kanskje er det naturlig siden vi ikke har noen politisk debatt, og siden politikere som står for noe utover sin egen person er mangelvare. Da er det bare persondebattene igjen. Eksempler fra dette året er KrF i Tønsberg og Frp i Holmestrand og på Tjøme.
Nominasjonsprosesser får lett frem personkonflikter istedet for politisk uenighet. Kanskje særlig fordi fellesskapet i de politiske partiene er svekket når det politiske og ideologiske innholdet forsvinner.
Personkonfliktene blir hovedsaken. Noen går til og med til andre partier når de ikke blir nominert på den plass de ønsket.
Derfor ser jeg tilbake på beslutningen i Holmestrand om direkte ordførervalg med stor tvil. Var dette virkelig et bidrag til å styrke demokratiet og den politiske prosessen ?
Direkte ordførervalg gjør politikken ytterligere personfokusert, og det kan ha positive sider. I Holmestrand har vi den siste uken fått erfare at Kaptein Sortebill, som også tidligere har spillt orfører, tydeligvis ønsker å stille igjen.
Derfor har vi nå hatt Brastad i utspillshumør etter raset i Hanekleivtunnelen.
Mitt poeng er at denne typen utspill ikke tjener løsning av de mange problemene raset på E-18 har både lokalt og regionalt. Saken er sammensatt og det er mange forhold som bør påvirke valg av tiltak. Men de personfokuserte politikerene velger enkeltdetaljer fordi det styrker egen profilering.
Jeg hadde foretrukket at politikerene i Holmestrand hadde samlet seg sammen med våre lokale fagfolk, og fått frem gjennomarbeidede forslag.
Og etter bystyrereferatet på onsdag var det tydelig at Brastad nådde vanlige retoriske høyder når det gjaldt fradeling på en gård. Ifølge avisen skulle flere representanter ha ønsket at de hadde informasjonen fra Brastad før de behandlet saken.
Når det gjelder fradelingssaken er jeg veldig glad for at det ble ja til fradeling av det gamle tunet. Men kan vi stole på at Brastad nå har tatt ett prinsippielt standpunkt som sikrer fremtidig likebehandling av tilsvarende saker ? Og kan vi stole på at de som lot seg rive med denne gang står for det samme neste gang ?
Nei, jeg angrer allerede før valgkampen har begynt på at jeg endret mitt syn på direkte ordførervalg. Bare synd at partiene har gjort en så dårlig jobb i mange år med å sette politikkens innhold på dagsorden. Derfor var ikke de eksisterende løsningene så attraktive heller.
Nominasjonsprosesser får lett frem personkonflikter istedet for politisk uenighet. Kanskje særlig fordi fellesskapet i de politiske partiene er svekket når det politiske og ideologiske innholdet forsvinner.
Personkonfliktene blir hovedsaken. Noen går til og med til andre partier når de ikke blir nominert på den plass de ønsket.
Derfor ser jeg tilbake på beslutningen i Holmestrand om direkte ordførervalg med stor tvil. Var dette virkelig et bidrag til å styrke demokratiet og den politiske prosessen ?
Direkte ordførervalg gjør politikken ytterligere personfokusert, og det kan ha positive sider. I Holmestrand har vi den siste uken fått erfare at Kaptein Sortebill, som også tidligere har spillt orfører, tydeligvis ønsker å stille igjen.
Derfor har vi nå hatt Brastad i utspillshumør etter raset i Hanekleivtunnelen.
Mitt poeng er at denne typen utspill ikke tjener løsning av de mange problemene raset på E-18 har både lokalt og regionalt. Saken er sammensatt og det er mange forhold som bør påvirke valg av tiltak. Men de personfokuserte politikerene velger enkeltdetaljer fordi det styrker egen profilering.
Jeg hadde foretrukket at politikerene i Holmestrand hadde samlet seg sammen med våre lokale fagfolk, og fått frem gjennomarbeidede forslag.
Og etter bystyrereferatet på onsdag var det tydelig at Brastad nådde vanlige retoriske høyder når det gjaldt fradeling på en gård. Ifølge avisen skulle flere representanter ha ønsket at de hadde informasjonen fra Brastad før de behandlet saken.
Når det gjelder fradelingssaken er jeg veldig glad for at det ble ja til fradeling av det gamle tunet. Men kan vi stole på at Brastad nå har tatt ett prinsippielt standpunkt som sikrer fremtidig likebehandling av tilsvarende saker ? Og kan vi stole på at de som lot seg rive med denne gang står for det samme neste gang ?
Nei, jeg angrer allerede før valgkampen har begynt på at jeg endret mitt syn på direkte ordførervalg. Bare synd at partiene har gjort en så dårlig jobb i mange år med å sette politikkens innhold på dagsorden. Derfor var ikke de eksisterende løsningene så attraktive heller.
Subscribe to:
Posts (Atom)