Av og til lurer jeg på hvorfor jeg har holdt på med lokalpolitikk i 30 år. Vi jobber med små og store saker, og som regel er det fordi vi har et ønske om at noe skal gi bedre resultater.
Noen saker er annerledes i norsk politikk, og det er saker hvor innholdet alltid blir lokalisering og ikke det kvalitative innhold. Jeg tror vi lever i et samfunn under kontinuerlig utvikling, og av og til så betyr det at noe må endres fordi samfunnet har utviklet seg.
Sykehus er en slik sak. Vestfold har samlet funksjoner for å få bedre fagmiljø og nedlagt sykehustjenester i Horten, Larvik og Sandefjord. Men det var etter en innbitt motstand fra de som måtte ha et sykehus i sin geografiske nærhet, og det var ingen grenser for hvilke argumenter som kunne brukes. Og det ble til og med etablert en egen liste til fylkestingsvalget som fikk flere representanter.
3093 Hillestad, vårt kjære posthus ble nedlagt for lenge siden under behørige protester fra kommune og innbyggere. Idag har vi ikke noen posthus igjen. Både 3088 Botne og 3080 Holmestrand er innlemmet i post i butikk. Og postens åpningstider er vesentlig utvidet i forhold tilda Posten hadde tre egne kontorer i Holmestrand.
Kommunesammenslåinger er et annet ømtålig område som nesten ikke kan diskuteres før lokaliseringsspøkelset setter igang de sterkeste følelser. også der er det tydelig at det kvalitative innhold tillegges mindre vekt enn nær lokalisering. Merkelig nok viser også undersøkelser at nordmenn vektlegger nærhet mer enn kvalitet. Men når kvaliteten ikke lenger er tilfredsstillende er det ofte for sent å sette igang tiltakene. Det er mulig å permanent ødelegge et potensiale. Derfor må vi aktivt jobbe med struktur hele tiden.
Men skal du være helt sikker på å skape en debatt hvor lokalisering rettferdiggjør et hvilket argument som helst så skal man foreslå å nedlegge en barneskole eller fler. Jeg forstår godt at det positivt å ha en skole i nærheten av der man bor, på samme måten som det er greit å ha et sykehus og et postkontor. Svakheten med norske politiske debatter er at det er fullt akseptabelt å kun vektlegge lokaliseringens betydning, og man kan velge å se bort fra kvalitet, fagmiljø, lærertetthet og en bedre skole.
Det gir ikke en bedre skole å ødegge økonomien til eieren og tro at da løser problemene seg selv. Det er ikke fornuftig å innføre eiendomsskatt for å beholde en skolestruktur tilpasset 1970 årene. Nå må vi satse på innhold og resultater i skolen. Holmestrands barneskoler er blant de 40 kommunene som ble innkalt til departementet på grunn av resultatene i nasjonale prøver. Nå må vi prioritere og investere i innhold i skolen, og jobbe systematisk med å bedre resultatene. Det gjøres ikke ved å opprette en ny kommunal skole med 30-40 elever i 2011, i tillegg til de 5 barneskolene vi allerede har i en geografisk liten kommune med 10.000 innbyggere.
Tuesday, November 30, 2010
Wednesday, November 24, 2010
Landbruket som drivkraft for sentralisering
Lokalt håndverk og lokal foredling får stadig dårligere vilkår i Norge. Storskala omsetningsmakt i varehandelen går hånd i hånd med sentralisert storskala kjøttforedling i Norge. Det er interessant å se reaksjonene hos bønder over avtalen mellom Norgesgruppen og Nortura. Det som Bondebladet kaller blandede reaksjoner er da ikke så veldig blandet ?
Når bøndene gjennom samvirkeorganisasjonene overtar den videreforedlingen som har skjedd i butikkenes kjøttavdelinger, så fjerner de samtidig det som er en forutsetning for å kunne levere fra småskala produsenter til de store kjedene lokalt. Kompetansen i kjøttdisken blir ihvertfall ikke bedret gjennom dette tiltaket. Det er nok en spiker i kisten for de som tror det er mulig og verdifullt, og levere noe annet enn storskala standardvarer i norske butikker. For 75 arbeidsplasser i Østfold, og ved å utkonkurrere lokalt ansatte i butikkene og hos mindre produsenter, tar Nortura og Norgesgruppen og standardiserer ferskvare tilbudet i Norge ytterligere.
Det må være et politisk paradoks for tilhengere av lokalsamfunnet og kortreist mat, når de samtidig bruker landbrukets organisasjoner systematisk til sentralisering. Men det burde vel ikke overraske lenger , for i sak etter sak går jo landbruksorganisasjonene inn for å sentralisere det som er lokale beslutninger, sist i jordvern saker.
Fordi de tror at deres interesser er best tjent med sentrale beslutninger, er de villige til å ofre innholdet i lokal beslutningsmyndighet og nærhets prinsippene. Vi mister da den demokratiske sikkerhetsmekanismen som ligger i spenningsfeltet mellom nasjonal politikk og lokal beslutningsmyndighet. På lang sikt kan dette bli en kostbar seier når innholdet i den sentrale politikken endres gjennom politiske valg.
Når bøndene gjennom samvirkeorganisasjonene overtar den videreforedlingen som har skjedd i butikkenes kjøttavdelinger, så fjerner de samtidig det som er en forutsetning for å kunne levere fra småskala produsenter til de store kjedene lokalt. Kompetansen i kjøttdisken blir ihvertfall ikke bedret gjennom dette tiltaket. Det er nok en spiker i kisten for de som tror det er mulig og verdifullt, og levere noe annet enn storskala standardvarer i norske butikker. For 75 arbeidsplasser i Østfold, og ved å utkonkurrere lokalt ansatte i butikkene og hos mindre produsenter, tar Nortura og Norgesgruppen og standardiserer ferskvare tilbudet i Norge ytterligere.
Det må være et politisk paradoks for tilhengere av lokalsamfunnet og kortreist mat, når de samtidig bruker landbrukets organisasjoner systematisk til sentralisering. Men det burde vel ikke overraske lenger , for i sak etter sak går jo landbruksorganisasjonene inn for å sentralisere det som er lokale beslutninger, sist i jordvern saker.
Fordi de tror at deres interesser er best tjent med sentrale beslutninger, er de villige til å ofre innholdet i lokal beslutningsmyndighet og nærhets prinsippene. Vi mister da den demokratiske sikkerhetsmekanismen som ligger i spenningsfeltet mellom nasjonal politikk og lokal beslutningsmyndighet. På lang sikt kan dette bli en kostbar seier når innholdet i den sentrale politikken endres gjennom politiske valg.
Monday, October 4, 2010
Sveket av forlagsbransjen
Men som du ser av størrelsen er Kindlen merkbart mindre enn iPaden til venstre, vesentlig lettere og batteriet varer 8-10 ganger sålenge som på iPaden. Batteriet på iPaden holder fortsatt ca. 8 timer, så i forhold til bærbare pc'er er alle brettene mer praktisk når du ikke har en strømkontakt i nærheten. Den nyeste Kindlem ser du til høyre på bildet, og den er mindre, lettere og klarere å lese på enn min første Kindle som du ser i midten
Amazon er en flott bokhandel, enkel å finne frem i, enkel å handle i. Men jeg savner norske bøker i en viss grad. Jeg tror ikke norsk forlagsbransje er klar over langtidseffekten av at våre barn læres opp til at de kan glemme norsk litteratur på Kindle og iPad. Familien har faktisk anskaffet 3 Kindler pr. dags dato, og den 4 kommer nok til min kone før jul. Og når den femte i familien kommer hjem en tur fra Australia på nyåret er det nok ikke lenge før vi har en Kindle hver.
Vi har mange bøker i huset fra før, og det er lett å se fordelen med elektroniske bøker. De tar ingen plass, du kan ta med deg 2-3.000 bøker av gangen. Og du kan lese de samme bøkene på inntil fire forskjellige enheter som har Kindle programvaren, Kindle og Amazon er kritisert for sitt proprietære format på bøkene, men for meg er det er en formildende omstendighet at bøkene er tilgjengelig på mange enheter. Selv har jeg Kindle programvare i dag på mobiltelefon, Windows PC, Kindle og iPad. Du kan sende pdf til Kindlen med eget materiale, og det er tilgjengelig programvare for å lage bøker i Kindles format. Du kan skrive notater, merke tekst og bearbeide notater. Skal du jobbe mye med notatene er det en fordel å bruke pc med tastatur, skal du lese og plutselig oppdager at du har behov for notater kan du bruke det lille tastaturet på Kindlen eller iPhonen. Eller du kan dele gode avsnitt med andre personer på twitter eller andre sosiale media.
Men norsk bokbransje er overhodet ikke med i det praktiske løpet på en måte som gjør at vi har den minste glede av det. Grådigheten og troen på at man skal kunne holde høye priser som på de trykte norske bøkene gjør at forlagene trår svært varsomt. Noen av oss vil si at de faktisk kun trår vannet. Selv leser jeg mest engelsk språklige bøker, men barna benytter Kindlen til å skaffe seg bøker på fransk og tysk i tillegg til engelsk fordi det er lett tilgjengelig og til en rimelig pris. Jules Vernes nesten samlede verker på ca 30 bøker på originalspråket (fransk) ble kjøpt for USD 4,99 Og historie entusiasten av en sønn leser nå tysk gramatikk og abonnenerer på Frankfurter Allgemeine på Kindlen fordi han gjerne vil vedlikeholde litt av skoletysken. Det står ikke på dagsorden å gjøre det med norske bøker, og som dyslektiker hadde han hatt nytte av lesebrett på norsk også, og kunne ha utnyttet de tekniske hjelpemidlene på Kindlen som ordboken. De viktigste stikkordene er likevel leseglede, rimelige bøker og en god elektronisk bokhandel med gode anbefalinger og et stort utvalg til rimelige priser.
Jeg er livende redd for at de norske forlagene kommer til å samordne seg, for å ende opp med en kostbar teknologi som iPad eller andre kostbare lesebrett. Forlagsbransje, kom ikke å si at vi ikke sa fra, Vi vil kanskje ha norske bøker hvis de kommer på rimelige plattformer som Kindle. Men får dere ikke opp farten snart er jeg den eneste i familien som vil tenke på dere en gang iblant også i fremtiden. Men våre barn må dere vinne tilbake som nye kunder, og det er krevende og kostbart.
Til slutt, dette er ikke på noen måte nye tanker. Eirik Newth har skrevet om Kindle og den engelske lesekulturen i Norge Du finner oversikten over alle hans innlegg om ebøker på forfatterbloggen hans.
.
Monday, July 5, 2010
Den første datamaskinen jeg gikk til sengs med
Jeg klarte ikke å gå uberørt forbi den ene Apple butikken etter den andre når iPad kom i salg i USA. Jeg var i San Fransisco på releasedagen lørdag og kunne ved selvsyn konstatere entusiasmen til de som stod i kø.
Men da jeg var tilbake i Santa Barbara på tirsdag tok jeg en tur innom den lokale Apple butikken. Og det bekreftet at det er flere faktorer som må være tilstede for å realisere en suksess, det er ikke kun teknologi som selger, men også et veldig profesjonellt markeds- og salgs-apparat.
Å gå inn i en amerikansk Apple store er en hyggelig opplevelse, produktene er lett tilgjengelig og kan prøves direkte. I det hele tatt så er det å være kunde hos Apple en ganske bra opplevelse til å være i databransjen. Ordren registreres på ekspeditørens iPhone og kvitteringen har du mottatt på epost før du er ute av butikken. Når du har handlet engang er det bare å dra kredittkortet neste gang du skal ha noe, så er ny kvittering på plass og du spaserer ut av butikken med varen i hånden..
Jeg har nå vært eier av en iPad i tre måneder, og for en iPhone bruker et halvt års tid før det, er bruk av iPad ganske greit. Men kan den egentlig brukes til noe fornuftig ?
For det første så er iPad en konsum enhet og ikke produksjonsenhet. Jeg har riktig nok laget mine første presentasjoner i Keynote på en iPad, men siden jeg også skulle vise en applikasjon måtte pc'en frem i tillegg. Det som virkelig irriterer med iPad er mangelen på funksjonalitet i operativsystemet iPhone OS. På en telefon er det lettere å akseptere begrensninger fordi en iPhone konkurrer med andre telefoner. En iPad konkurrerer med andre datamaskiner som bærbare, tablet pc'er og dedikerte enheter som Kindle. Og det er i denne konkurransen iPad må finne sin plass, og bli vurdert ut fra.
Jeg har kjøpt en amerikansk 32 GB Wireless iPad og fikk greit tilleggutstyret europeiske strøm adaptere, beskyttelse av enheten, en docking enhet og en VGA overgang for å vise iPad skjermen på ekstern skjerm eller prosjektor.
Jeg har den samme gode følelsen når jeg bruker fingernavigeringen på iPaden som på iPhone og har glede av den mye større skjermen. Safari nettleseren fungerer stort sett utmerket til surfing på nettet, de sidene som ikke egner så godt for Safari er vel dokumentert i de 1000 vis av anmeldelser som er skrevet. Og en måned etter at iPad ble tilgjengelig i USA var det 999.999 andre som også har en iPad. Tre måneder etter releasen har iPad solg mer enn 3 millioner og kanskje 10.000 har tatt med en hjem til Norge allerede.
Twitter er også utmerket på iPad, men jeg er fortsatt i tvil om hvilken twitter klient jeg liker best, men foretrekker for tiden Twitterific. Jeg har også installert Tweetdeck, Tweetings. og TweetTime. På pc bruker jeg Tweetdeck og hadde regnet med at den også ble foretrukket på iPad fordi den var tidlig ute med et forsøk på å utnytte iPad skjermen, Men slik gikk det ikke. Klientene har stadig blitt bedre, men idag bruker jeg Twitterific og Tweetings mest.
Men å gi inntrykk av at iPad er en datamaskin som kan brukes til kreativt arbeid og som har et operativsystem som man forventer på en datamaskin er å trekke iPadens operativsystem OS 3.2 for langt. En av egenskapene med datamaskiner som jeg har satt pris på i de 30 årene jeg har jobbet med det, er at de kan gjøre flere ting på en gang. Og hvor du enkelt kan sette sammen applikasjoner og data. iPad OS er å sette arbeidet et par tiår tilbake hvis det skal være en datamaskin. Applikasjonene eller appsene som det snakkes så mye om må selv ta hånd om alle funksjoner som lagring av filer, visning på ekstra skjerm eller utskrift. Jeg savner et filsystem som er åpent tilgjengelig, eller ihvertfall en del av filsystemet som som kunne være brukerområder tilgjengelig for alle appser. Det er noe galt når jeg må installere en apps som kan lese min dropbox slik at jeg får over et bilde som jeg så må ta et screenshot av for å få det lagret i Photos, som er det eneste stedet Keynote kan importere bilder fra på iPad. Eller MobileMe som Apple har overtalt meg til å bruke. Mye av nytten av iPad er egentlig knyttet til at den er en klient i clouden.
Det eneste tilleggsutstyret jeg har er en overgang til VGA utgang slik at jeg kunne koble iPaden til en stor skjerm eller prosjektor. Jeg trodde i min naivitet at det var noe feil med meg som ikke klarte å finne oppsettet for å aktivere ekstern skjerm, men akkurat der var det ikke noe feil med meg. Vise noe av iPadens skjerm på en annen skjerm er ikke en egenskap i operativsystemet som på datamaskiner, men funksjonalitet som kan brukes av enkelte appser. Jeg kan derfor vise Keynote på prosjektor i fullskjermvisning, men jeg kan ikke vise i redigeringsmodus. Jeg kan spille av YouTube videor på ekstraskjerm, men jeg kan ikke vise innholdet i Safari på ekstern skjerm.
Til litt adhoc lesing og til å lage noen enkle presentasjoner er en iPad brukbar. Men det er jo avisene som skulle reddes av iPad. De kan ikke foreløpig se noen redning i iPad spør du meg. Ingen av avisene vil jeg foretrekke å lese med iPaden. Jeg vil fortsette å lese nettaviser med nettleseren hvis de ikke skal leses på papir. De forsøkene som Wall Street Journal, New York Times og andre aviser har gjort på å få en avis over i en ny og bedre digital versjon er totalt mislykket. Papiravisen har fortsatt en god del unike egenskaper som ikke lar seg overføre til digitale medier på en attraktiv nok måte. Jeg har derimot stor glede av Instapaper som lagrer artikler for off line lesning senere.
Bøker har derimot fått en mer elegant overføring til digitale medier, og personlig liker jeg å lese bøker på Kindle. Særlig når jeg reiser er det flott å ha med mange bøker til plassen av en liten bok. Elektronisk blekk uten lys er vesentlig mer behagelig å lese enn alle dataskjermer jeg har brukt inklusive iPad. Når Kindlen i tillegg er mye lettere enn iPad blir valget enkelt. Men Amazon som leverer Kindle har gjort noe lurt. Du kan lese de bøkene du har kjøpt hos Amazon for Kindle på iPad, iPhone og PC, og flere plattformer kommer. Tilgjengeligheten av mine bøker med notater på alle maskinene mine er svært elegant, og Amazon får litt tilgivelse for proprietære formater siden de ihvertfall støtter bruk på flere enheter (4) og ulike plattformer for programvaren..
Amazon har gjort det svært forbrukervennlig ved å inngå avtaler med teleselskaper i Europa og USA slik at de kan benytte teleselskapenes nett uten installasjon av SIM kort og abonnementer hos teleselskapene. Europa og USA er godt dekket, og gjør det enkelt å lese på Kindlen inne, og fortsette å lese på mobilen ute, og det blir synkronisert hvor langt du har lest og hvilke notater du har gjort.
På PC er da lett å bearbeide de notatene som er gjort til artikler eller presentasjoner. Men det krever jo multitasking, så det blir ikke gjort på iPaden foreløpig. Amazons stategi med å være tilgjengelig på mange plattformer er ett bra alternativt til Apples iBook løsning. Det beste som kan sies om den er at den har en svært elegant etterligning av hvordan man blar i bøker. Bokutvalget er lite sammenlignet med Amazon og iPad er for tung, for glanset skjerm og i denne sammenhengen har den en dårlig batteritid på 10-12 timer, mens Kindlen har 5-6 dager.
Hva er en iPad godt for ? Jeg har kommet frem til følgende : iPad er et trivelig bekjentskap fordi jeg liker gode kommersielle løsninger. Finger bruken er en behagelig avveksling i arbeidsdagen og iPad kan gjerne brukes for å få litt variasjon i en arbeidsdag som i stor grad brukes på tastaturet. Den har en god batterikapasitet hvis den skal konkurrere med en bærbar, men det kan den ikke med det operativsystemet den har idag. Versjon 4.0 av operativsystemet er annonsert og kommer til høsten for iPad, en stund etter 4.0 releasen for iPhone, men første generasjon multitasking for alle applikasjoner på iPad kommer sikkert ikke til utgjøre noen stor trussel mot andre multitasking operativsystemer. Og nå har jeg også innstallert OS 4.0 på iPhone og multitaskingen her bekrefter hvor begrenset Apple har gjort operativsystemet. Selv om det funksjonelt er bra tilrettelagt, er det ikke hva jeg ville kalle multitasking i et operativsystem, Multitasking i OS4.0 er å tillate noen applikasjoner og fortsette deler av prosessen sin. Jeg kan nå derfor få tilsendt en Spotify link på twitter, åpne linken og fortsette å lese og sende tweets, men nå med musikk i tillegg. Men først måtte Spotify komme i en egen versjon som gjorde at Apples applikasjonshåndterer kan gi Spotify noen ressurser, når andre applikasjon er aktive. Etter min oppfatning har et multitaskings operativsystem mulighet til å kjøre flere prosesser samtidig, gjerne med full utnyttelse. Det går ikke i OS 4.0. Apple har begrunnelser for hvorfor de har lagt begrensningene på multitaskingen, og på en telefon kan jeg antagelig lettere leve med dette enn på iPaden som jo skal konkurrere mer med en tradisjonell datamaskin.
Selv om jeg klager over størrelsen på iPad i forhold til Kindle, er den heldigvis ikke større enn at jeg nå har fått plass til den i vesken til min bærbare. Men den er foreløpig en dings til på litt for mange reiser.
Når iPad med mobilnett kommer i salg øker anvendbarheten av iPad. Jeg går rundt i åkeren og ser etter ugras, da er det fint å kunne slå opp i floraen, og benytte Ogräsdatabasen fra det svenske Jordbruksverket for å få forslag til hvilken plantevernmidler og kostnader jeg kan velge mellom. Men suksessen til en iPad med tilgang til mobilnett vil avhenge av hvilke kostnader teleoperatørene vil kreve for databruk. Etter et kvartal med mye reising i Europa og USA ble mobilregningen på iPhonen over 7.500 kr, og mye av dette er datatrafikk. Noen firmaer slår av dataroamingen på firmatelefoner for å unngå de grove overprisene operatørene tar idag (30 - 40 kr. pr . MB) Men friheten til å jobbe steder uten trådløst nett (WiFi) er verdt en del.
Jeg bruker iPad som et lesebrett til nettbruk og twitter. 140 tegn i softtastaturet passer bra. Kommersiellt er jeg ihvertfall på kort sikt mer interessert i å se hvilken effekt App Store får på markedet for applikasjoner for iPad og iPhone. Det er utrolig mye uinteressante og dårlige applikasjoner i AppStore, men det er også en del morsomme, praktiske og underhodlende applikasjoner. Og det ser ut som betalingsvilligheten slett ikke er så dårlig hos Apples kunder,
Det vil sikker komme fler lesebrett med andre operativsystemer som Googles Android, så vi får håpe at Apple ikke har fått så mange patenter knyttet til iPad og fingerbruk at det vil hemme utviklingen av konkurrerende løsninger. Jeg kan bruke iPad til en del av det jeg bruker datamaskinen til idag, men den vil ikke erstatte bærbare eller stasjonære datamaskiner for meg.
Men er det noen endringer i bruksmønsteret på gang ?
Etter tre måneders bruk av Ipaden kan den erstatte tykke bunker med komunale sakspapirer. Ihvertfall hvis det er et wifi nett tilgjengelig i møtelokalet. Jeg forbereder innlegg og tar mindmap notater med iBlueSky eller Popplet. IBlueSky bruker jeg fordi den er kompatibel med FreeMind som i mange år har vært mitt foretrukne frie alternativ på Linux og Windows av mindmap programvare. Popplet er et nytt produkt, men i motsetning til iBlueSky har de ferdig en iPad versjon, mens jeg bruker iPhone versjonen av iBlueSky på iPad. Popplet har gode egenskaper som lett leselige store bokstaver, og gode muligheter til å zoome ut og inn, og samtidig beholde oversikten over mindmappen og du kan lage nye noder uten tilknytning til eksisterende noder.
Notater du kan ha tilgang til uansett hvilken maskin eller mobiltelefon du jobber på er et bra verktøy. Jeg har lenge hatt SimpleNote på iPaden og iPhonen, og nylig kom det en windows klient ResophNotes, sammen med web klienten til SimpleNote har jeg nå enkel tilgang til notater, fra mobil, pc, ipad og Linux. Selv om jeg strever litt med å bli en GTD wizard, så har jeg et stort behov for å notere litt ned av alle ideer og tanker som kommer i løpet av dagen, og jeg vet hvor viktig det er få det ned i en struktur for å avlaste hjernen litt. Da er notater i clouden et flott hjelpemiddel.
Til alle kommunepolitikere som tror de vil få en iPad i neste budsjett så tror jeg ikke det er bryet verdt, men vil bli forbeholdt teknologientusiaster en stund til. Og før det blir noen fart på lesing av kommunale sakspapirer på Ipaden må dokumentene tilrettelegges bedre enn pdf filer, og løsningen må ha gode kommentar og merkefunksjoner som Kindle programvaren har for merking og notater i bøker. Så får vi håpe at kommunen ikke får like effektiv programvare som Amazon som kan overvåke når, hvor, og hvilke deler av innholder vi bruker mye tid på. Sitat fra artikkelen Clicking for Gold (kun abonnenter) i Economist "Amazon.com does not want you to know what it knows about you. It not only tracks the books you purchase, but also keeps a record of the ones you browse but do not buy to help it recommend other books to you. Information from its e-book, the Kindle, is probably even richer: how long a user spends reading each page, whether he takes notes and so on"
Avslutningsvis er det fristende å henlede oppmerksomheten til artikkelen i Harward Business Review av Peter Bregman, Why I Returned My iPad Når det blir naturlig å gå til sengs med en datamaskinen er det kanskje fornuftig å stoppe opp å vurdere hva man bruker tiden til ?
Og du har god tid til å tenke, til Norge vet vi fortsatt ikke når iPad kommer, men antagelig et stykke ut på høsten
Å gå inn i en amerikansk Apple store er en hyggelig opplevelse, produktene er lett tilgjengelig og kan prøves direkte. I det hele tatt så er det å være kunde hos Apple en ganske bra opplevelse til å være i databransjen. Ordren registreres på ekspeditørens iPhone og kvitteringen har du mottatt på epost før du er ute av butikken. Når du har handlet engang er det bare å dra kredittkortet neste gang du skal ha noe, så er ny kvittering på plass og du spaserer ut av butikken med varen i hånden..
Jeg har nå vært eier av en iPad i tre måneder, og for en iPhone bruker et halvt års tid før det, er bruk av iPad ganske greit. Men kan den egentlig brukes til noe fornuftig ?
For det første så er iPad en konsum enhet og ikke produksjonsenhet. Jeg har riktig nok laget mine første presentasjoner i Keynote på en iPad, men siden jeg også skulle vise en applikasjon måtte pc'en frem i tillegg. Det som virkelig irriterer med iPad er mangelen på funksjonalitet i operativsystemet iPhone OS. På en telefon er det lettere å akseptere begrensninger fordi en iPhone konkurrer med andre telefoner. En iPad konkurrerer med andre datamaskiner som bærbare, tablet pc'er og dedikerte enheter som Kindle. Og det er i denne konkurransen iPad må finne sin plass, og bli vurdert ut fra.
Jeg har kjøpt en amerikansk 32 GB Wireless iPad og fikk greit tilleggutstyret europeiske strøm adaptere, beskyttelse av enheten, en docking enhet og en VGA overgang for å vise iPad skjermen på ekstern skjerm eller prosjektor.
Jeg har den samme gode følelsen når jeg bruker fingernavigeringen på iPaden som på iPhone og har glede av den mye større skjermen. Safari nettleseren fungerer stort sett utmerket til surfing på nettet, de sidene som ikke egner så godt for Safari er vel dokumentert i de 1000 vis av anmeldelser som er skrevet. Og en måned etter at iPad ble tilgjengelig i USA var det 999.999 andre som også har en iPad. Tre måneder etter releasen har iPad solg mer enn 3 millioner og kanskje 10.000 har tatt med en hjem til Norge allerede.
Men å gi inntrykk av at iPad er en datamaskin som kan brukes til kreativt arbeid og som har et operativsystem som man forventer på en datamaskin er å trekke iPadens operativsystem OS 3.2 for langt. En av egenskapene med datamaskiner som jeg har satt pris på i de 30 årene jeg har jobbet med det, er at de kan gjøre flere ting på en gang. Og hvor du enkelt kan sette sammen applikasjoner og data. iPad OS er å sette arbeidet et par tiår tilbake hvis det skal være en datamaskin. Applikasjonene eller appsene som det snakkes så mye om må selv ta hånd om alle funksjoner som lagring av filer, visning på ekstra skjerm eller utskrift. Jeg savner et filsystem som er åpent tilgjengelig, eller ihvertfall en del av filsystemet som som kunne være brukerområder tilgjengelig for alle appser. Det er noe galt når jeg må installere en apps som kan lese min dropbox slik at jeg får over et bilde som jeg så må ta et screenshot av for å få det lagret i Photos, som er det eneste stedet Keynote kan importere bilder fra på iPad. Eller MobileMe som Apple har overtalt meg til å bruke. Mye av nytten av iPad er egentlig knyttet til at den er en klient i clouden.
Det eneste tilleggsutstyret jeg har er en overgang til VGA utgang slik at jeg kunne koble iPaden til en stor skjerm eller prosjektor. Jeg trodde i min naivitet at det var noe feil med meg som ikke klarte å finne oppsettet for å aktivere ekstern skjerm, men akkurat der var det ikke noe feil med meg. Vise noe av iPadens skjerm på en annen skjerm er ikke en egenskap i operativsystemet som på datamaskiner, men funksjonalitet som kan brukes av enkelte appser. Jeg kan derfor vise Keynote på prosjektor i fullskjermvisning, men jeg kan ikke vise i redigeringsmodus. Jeg kan spille av YouTube videor på ekstraskjerm, men jeg kan ikke vise innholdet i Safari på ekstern skjerm.
Til litt adhoc lesing og til å lage noen enkle presentasjoner er en iPad brukbar. Men det er jo avisene som skulle reddes av iPad. De kan ikke foreløpig se noen redning i iPad spør du meg. Ingen av avisene vil jeg foretrekke å lese med iPaden. Jeg vil fortsette å lese nettaviser med nettleseren hvis de ikke skal leses på papir. De forsøkene som Wall Street Journal, New York Times og andre aviser har gjort på å få en avis over i en ny og bedre digital versjon er totalt mislykket. Papiravisen har fortsatt en god del unike egenskaper som ikke lar seg overføre til digitale medier på en attraktiv nok måte. Jeg har derimot stor glede av Instapaper som lagrer artikler for off line lesning senere.
Bøker har derimot fått en mer elegant overføring til digitale medier, og personlig liker jeg å lese bøker på Kindle. Særlig når jeg reiser er det flott å ha med mange bøker til plassen av en liten bok. Elektronisk blekk uten lys er vesentlig mer behagelig å lese enn alle dataskjermer jeg har brukt inklusive iPad. Når Kindlen i tillegg er mye lettere enn iPad blir valget enkelt. Men Amazon som leverer Kindle har gjort noe lurt. Du kan lese de bøkene du har kjøpt hos Amazon for Kindle på iPad, iPhone og PC, og flere plattformer kommer. Tilgjengeligheten av mine bøker med notater på alle maskinene mine er svært elegant, og Amazon får litt tilgivelse for proprietære formater siden de ihvertfall støtter bruk på flere enheter (4) og ulike plattformer for programvaren..
Amazon har gjort det svært forbrukervennlig ved å inngå avtaler med teleselskaper i Europa og USA slik at de kan benytte teleselskapenes nett uten installasjon av SIM kort og abonnementer hos teleselskapene. Europa og USA er godt dekket, og gjør det enkelt å lese på Kindlen inne, og fortsette å lese på mobilen ute, og det blir synkronisert hvor langt du har lest og hvilke notater du har gjort.
På PC er da lett å bearbeide de notatene som er gjort til artikler eller presentasjoner. Men det krever jo multitasking, så det blir ikke gjort på iPaden foreløpig. Amazons stategi med å være tilgjengelig på mange plattformer er ett bra alternativt til Apples iBook løsning. Det beste som kan sies om den er at den har en svært elegant etterligning av hvordan man blar i bøker. Bokutvalget er lite sammenlignet med Amazon og iPad er for tung, for glanset skjerm og i denne sammenhengen har den en dårlig batteritid på 10-12 timer, mens Kindlen har 5-6 dager.Hva er en iPad godt for ? Jeg har kommet frem til følgende : iPad er et trivelig bekjentskap fordi jeg liker gode kommersielle løsninger. Finger bruken er en behagelig avveksling i arbeidsdagen og iPad kan gjerne brukes for å få litt variasjon i en arbeidsdag som i stor grad brukes på tastaturet. Den har en god batterikapasitet hvis den skal konkurrere med en bærbar, men det kan den ikke med det operativsystemet den har idag. Versjon 4.0 av operativsystemet er annonsert og kommer til høsten for iPad, en stund etter 4.0 releasen for iPhone, men første generasjon multitasking for alle applikasjoner på iPad kommer sikkert ikke til utgjøre noen stor trussel mot andre multitasking operativsystemer. Og nå har jeg også innstallert OS 4.0 på iPhone og multitaskingen her bekrefter hvor begrenset Apple har gjort operativsystemet. Selv om det funksjonelt er bra tilrettelagt, er det ikke hva jeg ville kalle multitasking i et operativsystem, Multitasking i OS4.0 er å tillate noen applikasjoner og fortsette deler av prosessen sin. Jeg kan nå derfor få tilsendt en Spotify link på twitter, åpne linken og fortsette å lese og sende tweets, men nå med musikk i tillegg. Men først måtte Spotify komme i en egen versjon som gjorde at Apples applikasjonshåndterer kan gi Spotify noen ressurser, når andre applikasjon er aktive. Etter min oppfatning har et multitaskings operativsystem mulighet til å kjøre flere prosesser samtidig, gjerne med full utnyttelse. Det går ikke i OS 4.0. Apple har begrunnelser for hvorfor de har lagt begrensningene på multitaskingen, og på en telefon kan jeg antagelig lettere leve med dette enn på iPaden som jo skal konkurrere mer med en tradisjonell datamaskin.
Selv om jeg klager over størrelsen på iPad i forhold til Kindle, er den heldigvis ikke større enn at jeg nå har fått plass til den i vesken til min bærbare. Men den er foreløpig en dings til på litt for mange reiser.
Når iPad med mobilnett kommer i salg øker anvendbarheten av iPad. Jeg går rundt i åkeren og ser etter ugras, da er det fint å kunne slå opp i floraen, og benytte Ogräsdatabasen fra det svenske Jordbruksverket for å få forslag til hvilken plantevernmidler og kostnader jeg kan velge mellom. Men suksessen til en iPad med tilgang til mobilnett vil avhenge av hvilke kostnader teleoperatørene vil kreve for databruk. Etter et kvartal med mye reising i Europa og USA ble mobilregningen på iPhonen over 7.500 kr, og mye av dette er datatrafikk. Noen firmaer slår av dataroamingen på firmatelefoner for å unngå de grove overprisene operatørene tar idag (30 - 40 kr. pr . MB) Men friheten til å jobbe steder uten trådløst nett (WiFi) er verdt en del.
Jeg bruker iPad som et lesebrett til nettbruk og twitter. 140 tegn i softtastaturet passer bra. Kommersiellt er jeg ihvertfall på kort sikt mer interessert i å se hvilken effekt App Store får på markedet for applikasjoner for iPad og iPhone. Det er utrolig mye uinteressante og dårlige applikasjoner i AppStore, men det er også en del morsomme, praktiske og underhodlende applikasjoner. Og det ser ut som betalingsvilligheten slett ikke er så dårlig hos Apples kunder,
Det vil sikker komme fler lesebrett med andre operativsystemer som Googles Android, så vi får håpe at Apple ikke har fått så mange patenter knyttet til iPad og fingerbruk at det vil hemme utviklingen av konkurrerende løsninger. Jeg kan bruke iPad til en del av det jeg bruker datamaskinen til idag, men den vil ikke erstatte bærbare eller stasjonære datamaskiner for meg.
Men er det noen endringer i bruksmønsteret på gang ?
Etter tre måneders bruk av Ipaden kan den erstatte tykke bunker med komunale sakspapirer. Ihvertfall hvis det er et wifi nett tilgjengelig i møtelokalet. Jeg forbereder innlegg og tar mindmap notater med iBlueSky eller Popplet. IBlueSky bruker jeg fordi den er kompatibel med FreeMind som i mange år har vært mitt foretrukne frie alternativ på Linux og Windows av mindmap programvare. Popplet er et nytt produkt, men i motsetning til iBlueSky har de ferdig en iPad versjon, mens jeg bruker iPhone versjonen av iBlueSky på iPad. Popplet har gode egenskaper som lett leselige store bokstaver, og gode muligheter til å zoome ut og inn, og samtidig beholde oversikten over mindmappen og du kan lage nye noder uten tilknytning til eksisterende noder.
Notater du kan ha tilgang til uansett hvilken maskin eller mobiltelefon du jobber på er et bra verktøy. Jeg har lenge hatt SimpleNote på iPaden og iPhonen, og nylig kom det en windows klient ResophNotes, sammen med web klienten til SimpleNote har jeg nå enkel tilgang til notater, fra mobil, pc, ipad og Linux. Selv om jeg strever litt med å bli en GTD wizard, så har jeg et stort behov for å notere litt ned av alle ideer og tanker som kommer i løpet av dagen, og jeg vet hvor viktig det er få det ned i en struktur for å avlaste hjernen litt. Da er notater i clouden et flott hjelpemiddel.
Til alle kommunepolitikere som tror de vil få en iPad i neste budsjett så tror jeg ikke det er bryet verdt, men vil bli forbeholdt teknologientusiaster en stund til. Og før det blir noen fart på lesing av kommunale sakspapirer på Ipaden må dokumentene tilrettelegges bedre enn pdf filer, og løsningen må ha gode kommentar og merkefunksjoner som Kindle programvaren har for merking og notater i bøker. Så får vi håpe at kommunen ikke får like effektiv programvare som Amazon som kan overvåke når, hvor, og hvilke deler av innholder vi bruker mye tid på. Sitat fra artikkelen Clicking for Gold (kun abonnenter) i Economist "Amazon.com does not want you to know what it knows about you. It not only tracks the books you purchase, but also keeps a record of the ones you browse but do not buy to help it recommend other books to you. Information from its e-book, the Kindle, is probably even richer: how long a user spends reading each page, whether he takes notes and so on"
Avslutningsvis er det fristende å henlede oppmerksomheten til artikkelen i Harward Business Review av Peter Bregman, Why I Returned My iPad Når det blir naturlig å gå til sengs med en datamaskinen er det kanskje fornuftig å stoppe opp å vurdere hva man bruker tiden til ?
Og du har god tid til å tenke, til Norge vet vi fortsatt ikke når iPad kommer, men antagelig et stykke ut på høsten
Subscribe to:
Posts (Atom)