Landbruket som drivkraft for sentralisering

Lokalt håndverk og lokal foredling får stadig dårligere vilkår i Norge. Storskala  omsetningsmakt i varehandelen går hånd i hånd med sentralisert storskala kjøttforedling i Norge. Det er interessant å se reaksjonene hos bønder over avtalen mellom Norgesgruppen og Nortura. Det som Bondebladet kaller blandede reaksjoner er da ikke så veldig blandet ?

Når bøndene gjennom samvirkeorganisasjonene overtar den videreforedlingen som har skjedd i butikkenes kjøttavdelinger, så fjerner de samtidig det som er en forutsetning for å kunne levere fra småskala produsenter til de store kjedene lokalt. Kompetansen i kjøttdisken blir ihvertfall ikke bedret gjennom dette tiltaket. Det er nok en spiker i kisten for de som tror det er mulig og verdifullt, og levere noe annet enn storskala standardvarer i norske butikker. For 75 arbeidsplasser i Østfold, og ved å utkonkurrere lokalt ansatte  i butikkene og hos mindre produsenter, tar Nortura og Norgesgruppen og standardiserer ferskvare tilbudet i Norge ytterligere.

Det må være et politisk paradoks for tilhengere av lokalsamfunnet og kortreist mat, når de samtidig bruker landbrukets organisasjoner systematisk til sentralisering. Men det burde vel ikke overraske lenger , for i sak etter sak går jo  landbruksorganisasjonene inn for å sentralisere det som er lokale beslutninger, sist i jordvern saker.

Fordi de tror at deres interesser er best tjent med sentrale beslutninger, er de villige til å ofre  innholdet i lokal beslutningsmyndighet og nærhets prinsippene. Vi mister da den demokratiske sikkerhetsmekanismen som ligger i spenningsfeltet mellom nasjonal politikk og lokal beslutningsmyndighet. På lang sikt kan dette bli en kostbar seier når innholdet i den sentrale politikken endres gjennom politiske valg.