Landbruksstøtte

Det er tid for produksjonstilskudd i jordbruket og tilhørende journalistiske utlegninger, og heldigvis så er det offentliggjøring av hvordan tilskuddene fordeles. Det er tegn på et sykt landbruk når inntjeningen er dårlig  til tross for høye tilskudd. Når det er nedgang på 3 % i antall søkere forteller det i mange tilfeller om nok en deltidsbonde som har tatt til fornuften og selger eller leier ut sin siendom. Særlig det første burde flere gjøre. Politisk styring har sørget for at landbruket har hatt en mindre tilpasning til utviklingen i samfunnet enn det som er ønskelig.

Tilbake sitter vi med et kostbart, middels miljøvennlig landbruk med dårlig inntjening, og et stort antall deltidsbønder på grunn av spesielle fradragsordninger og tilskudd. Vi sa om kollektiviseringen av landbruket i Sovjet at det etter noen generasjoner ruinerte entreprenørånd og skaperkraft, til fordel for uhåndterlige kollektivbruk. Det er ikke langt unna at norske bønder er like ruinerte som yrkeutøvere. Men heldigvis så finnes det også en del usedvanlig dyktige bønder både store og små som lykkes med både produksjon og økonomisk resultat, de forskjellene er betydelig større enn det byråkratene er villige eller istand til å ta inn over seg.

Etter noen generasjoner med fokus på at det er staten som skal sørge for økonomien i det norske landbruket er det en ryggmargsrefleks at med mindre det gis offentlig støtte så blir det ikke gjort noe nytt. Grøfting er et godt eksempel. Norske korn og grasavlinger har ikke lenger den avlingsfremgang som nye sorter skulle tilsi, og en del av forklaringen er forfallet gjennom dårligere vedlikehold av grøfter. Til tross for at økonomien i tiltaket er overbevisende, redusert avling og kvalitet hvert eneste år med de samme innsatsfaktorene som hadde gått med til høyere produksjon, utgjør store tapte inntekter og unødvendige utgifter. I tillegg  øker miljøbelastningen når tilførte næringsstoffer ikke brukes av plantene.

Bonden forbindes historisk sett med langsiktige og fornuftige beslutninger, drevet frem av ønsket om å overlevere gården fra den ene generasjonen til den neste, i litt bedre stand enn det man startet med. Idag kan bønder være like kortsiktige som daytradere på børsen,  Og vi har ikke en politisk ledelse som stimulerer til langsiktig tankegang. Hvor mange bønder er det ikke som de siste ti årene har gått rundt å snakket om at de ikke vil grøfte nå fordi det kommer sikkert snart et tilskudd ? Og jeg er redd det kommer snart, rett i fanget på tilskuddsbaronene som tilpasser driften sin mest mulig til de offentlige tilskuddene. Så står vi der vi som ikke flyter fra tilskudstopp til tilskuddstopp, men driver slik vi mener er riktig,  og organiserer i frivillig samarbeid for å satse på det vi tror er en mer robust langsiktig og økonomisk enhet. Til tross for den landbrukspolitikken som føres.

Vi forsøker å grøfte når jorda trenger det, vi organiserer driften i AS og mister det jordbruksfradraget som er en viktig  grunn til at det er så mange søkere til produksjonstilskudd i jordbruket. Jordbruksfradraget som du kun får som privatperson. Landbruk i Norge har ikke engang frihet til å organisere seg som annen næringsvirksomhet. Et AS kan i prinsippet ikke eie jordeiendom i Norge. Vi investerer i landbruk utenfor Norge fordi det bidrar til utvikling av landbruket i andre land som har vesentlig bedre klimatiske forhold for landbruksproduksjon enn det vi har her. Vi vet at verden har blitt mindre enn noen gang, og vi vil bruke våre ressurser til å bidra til verdens matproduksjon. Vi bruker den kunnskapen vi har som høyt utdannede og erfarne fagfolk både innenfor og utenfor landbruket til å utvikle bedre løsninger for oss selv og andre. Og vi gjør det uten offentlige tilskudd eller spesielle skattelettelser.

For noen dager siden mottok vi 317.532 kroner i produksjonstilskudd for 2011. Hoveddelen av vårt tilskudd kommer fra areal, og ikke dyrehold. Siden vi leier jorda går mer enn hele produksjonstilskuddet til å betale de som ikke lenger får produksjonstilskudd, men som nå får det i form av jordleie. Hvorfor betaler vi så mye for kornjord i marginale norske områder ?, jo fordi vi har et arealtilskudd som sørger for å holde leieprisene på et høyt nivå.  Jeg har god samvittighet for de tilskuddene vi får. Vi grøftet for en tredjedel av beløpet i 2011, og vi merket til fulle høsten 2011 at vi lever i et marginalt område klimamessig for det vi produserer. Men jeg ser frem til den tiden hvor vi henter inntektene fra de varene vi produserer, og hvor vi belønnes økonomisk av markedet  for riktige avgjørelser. Og ikke fordi vi overlater ansvaret til politikere, byråkrater og konsulenter uten en langsiktig egeninteresse i et veldrevet norsk landbruk. Og hvis du lurte på det : Landbruksminister Brekks landbruksmelding har lite som tyder på at vil møte nye utfordringer med å ta livet av en eneste hellig ku. De dyrene er det like mange av i norsk landbrukspolitikk som i India.