Politikere kjenner ikke igjen et prinsipp selv når de blir fortalt det

NRK Rogaland formidlet skremmende naive kommentarer fra Ingrid Heggø som sitter i Stortingets Justiskomité for Arbeiderpartiet. Under dekke av at direktoratet har truffet et enkeltvedtak kan hun ikke se at dette gjelder en prinsipiell sak. Man skulle tro at landsmøtetider for de politiske partiene hvor alle blankpusser sine politiske profiler ville være riktig tidspunkt for å reise politisk prinsipielle spørsmål. Istedet er det mye som tyder på at ingen av de politiske partiene er istand til å se hva som er det prinsipielle i denne saken, hvis de ikke blir fortalt det fra en byråkratisk utredning. De er fanget av det forvaltningssystemet de selv har skapt.

Politikk dreier seg om å kunne ta standpunkt uten nødvendigvis å få ett komplett utredet beslutningsgrunnlag forelagt og foreta en selvstendig vurdering. En slik sak har blitt tatt opp av Anders Brenna og er drøftet på twitter under merket #krevsvar.

Det politiske problemet i denne saken er kombinasjonen av Stortingets uklare lovverk, og de statlige direktoratene som fyller ut retningslinjene for hvordan lovene skal praktiseres. Etterhvert som stortingsflertallet tror de løser problemer med nye lover, er min påstand at denne juridifiseringen av politikken fører til dårligere rettsbeskyttelse av enkeltmennesket.

Fagetatene får boltre seg fritt med utgangpunkt i eget fagområde, og det kan virke som det er få grenser for hva de kan foreslå hvis det bare har en faglig begrunnelse. Helhetsvurderingen er den tapende part, og det er helhetsvurderingen som etter min mening er politikken. Det er jo dette som skal skille politikk fra byråkratiske beslutninger. Istedet så opplever vi at stortingspolitikerene ikke tør ta debatten når områdespesialistene har uttalt seg.

I #krevsvar saken er spørsmålet om hva som er akseptabel overvåkning, og om Post og Teletilsynet er den rette instansen til å fatte beslutninger som i vesentlig grad kan øke overvåkningen. Friheten til å leve utenfor statlige overvåkeres kontroll er en grunnleggende frihet i min verden.

Saken dreier seg om hvem som skal kunne begjære utlevert informasjon om brukere av internett. Jeg stiller ikke spørsmål ved det legitime i å reise krav gjennom rettsvesenet for å straffe brudd på gjeldende opphavsrettslov. Det er egen debatt som er interessant nok. Dette dreier seg om beskyttelse av individer mot tekniske løsninger som muliggjør en uakseptabel overvåkning. Datatilsynet forsøkte å reise debatten i forbindelsen med søknaden fra advokatfirmaet Simonsen i 2006. Nå får vi håpe politikerene tar opp saken, bare de får tenkt seg om litt.

Anders Brenna gir en oppdatert rapport om status på kjennelsen, og han har ihvertfall fått frem fra dommeren at ingen informasjon om bevis skal utleveres til noen av partene før en rettskraftig dom foreligger.

For å hindre utilbørlig overvåkning bør Høyre bør gå imot utlevering av personinformasjon fra teleselskapene.