Wednesday, February 22, 2012

Landbruksstøtte

Det er tid for produksjonstilskudd i jordbruket og tilhørende journalistiske utlegninger, og heldigvis så er det offentliggjøring av hvordan tilskuddene fordeles. Det er tegn på et sykt landbruk når inntjeningen er dårlig  til tross for høye tilskudd. Når det er nedgang på 3 % i antall søkere forteller det i mange tilfeller om nok en deltidsbonde som har tatt til fornuften og selger eller leier ut sin siendom. Særlig det første burde flere gjøre. Politisk styring har sørget for at landbruket har hatt en mindre tilpasning til utviklingen i samfunnet enn det som er ønskelig.

Tilbake sitter vi med et kostbart, middels miljøvennlig landbruk med dårlig inntjening, og et stort antall deltidsbønder på grunn av spesielle fradragsordninger og tilskudd. Vi sa om kollektiviseringen av landbruket i Sovjet at det etter noen generasjoner ruinerte entreprenørånd og skaperkraft, til fordel for uhåndterlige kollektivbruk. Det er ikke langt unna at norske bønder er like ruinerte som yrkeutøvere. Men heldigvis så finnes det også en del usedvanlig dyktige bønder både store og små som lykkes med både produksjon og økonomisk resultat, de forskjellene er betydelig større enn det byråkratene er villige eller istand til å ta inn over seg.

Etter noen generasjoner med fokus på at det er staten som skal sørge for økonomien i det norske landbruket er det en ryggmargsrefleks at med mindre det gis offentlig støtte så blir det ikke gjort noe nytt. Grøfting er et godt eksempel. Norske korn og grasavlinger har ikke lenger den avlingsfremgang som nye sorter skulle tilsi, og en del av forklaringen er forfallet gjennom dårligere vedlikehold av grøfter. Til tross for at økonomien i tiltaket er overbevisende, redusert avling og kvalitet hvert eneste år med de samme innsatsfaktorene som hadde gått med til høyere produksjon, utgjør store tapte inntekter og unødvendige utgifter. I tillegg  øker miljøbelastningen når tilførte næringsstoffer ikke brukes av plantene.

Bonden forbindes historisk sett med langsiktige og fornuftige beslutninger, drevet frem av ønsket om å overlevere gården fra den ene generasjonen til den neste, i litt bedre stand enn det man startet med. Idag kan bønder være like kortsiktige som daytradere på børsen,  Og vi har ikke en politisk ledelse som stimulerer til langsiktig tankegang. Hvor mange bønder er det ikke som de siste ti årene har gått rundt å snakket om at de ikke vil grøfte nå fordi det kommer sikkert snart et tilskudd ? Og jeg er redd det kommer snart, rett i fanget på tilskuddsbaronene som tilpasser driften sin mest mulig til de offentlige tilskuddene. Så står vi der vi som ikke flyter fra tilskudstopp til tilskuddstopp, men driver slik vi mener er riktig,  og organiserer i frivillig samarbeid for å satse på det vi tror er en mer robust langsiktig og økonomisk enhet. Til tross for den landbrukspolitikken som føres.

Vi forsøker å grøfte når jorda trenger det, vi organiserer driften i AS og mister det jordbruksfradraget som er en viktig  grunn til at det er så mange søkere til produksjonstilskudd i jordbruket. Jordbruksfradraget som du kun får som privatperson. Landbruk i Norge har ikke engang frihet til å organisere seg som annen næringsvirksomhet. Et AS kan i prinsippet ikke eie jordeiendom i Norge. Vi investerer i landbruk utenfor Norge fordi det bidrar til utvikling av landbruket i andre land som har vesentlig bedre klimatiske forhold for landbruksproduksjon enn det vi har her. Vi vet at verden har blitt mindre enn noen gang, og vi vil bruke våre ressurser til å bidra til verdens matproduksjon. Vi bruker den kunnskapen vi har som høyt utdannede og erfarne fagfolk både innenfor og utenfor landbruket til å utvikle bedre løsninger for oss selv og andre. Og vi gjør det uten offentlige tilskudd eller spesielle skattelettelser.

For noen dager siden mottok vi 317.532 kroner i produksjonstilskudd for 2011. Hoveddelen av vårt tilskudd kommer fra areal, og ikke dyrehold. Siden vi leier jorda går mer enn hele produksjonstilskuddet til å betale de som ikke lenger får produksjonstilskudd, men som nå får det i form av jordleie. Hvorfor betaler vi så mye for kornjord i marginale norske områder ?, jo fordi vi har et arealtilskudd som sørger for å holde leieprisene på et høyt nivå.  Jeg har god samvittighet for de tilskuddene vi får. Vi grøftet for en tredjedel av beløpet i 2011, og vi merket til fulle høsten 2011 at vi lever i et marginalt område klimamessig for det vi produserer. Men jeg ser frem til den tiden hvor vi henter inntektene fra de varene vi produserer, og hvor vi belønnes økonomisk av markedet  for riktige avgjørelser. Og ikke fordi vi overlater ansvaret til politikere, byråkrater og konsulenter uten en langsiktig egeninteresse i et veldrevet norsk landbruk. Og hvis du lurte på det : Landbruksminister Brekks landbruksmelding har lite som tyder på at vil møte nye utfordringer med å ta livet av en eneste hellig ku. De dyrene er det like mange av i norsk landbrukspolitikk som i India.

Tuesday, January 31, 2012

Ordflyt - endelig noe positivt for norsk bok distribusjon


Ordlyt er en ny norsk distribusjonstjeneste for lydbbøker. Lydbøker er teknisk sett nesten det samme som musikk, og derfor er det ikke så uventet at løsningen ligner mye på musikkdistribusjon slik vi finner det på svenske Spotify og norske Wimp.
Min Amazon 1-Click Buy

Norsk elektronisk distribusjon av bøker er en katastrofe, Vi kan bare nevne Bokskya hvor den uthevede salgspitchen er "Følg oppskriften for kjøp av e-bøker, og valgfri registrering i den bokhandelen du ønsker". Dette høres jo vikelig ut som den enkle og effektive måten å kjøpe bøker på elektronisk.

De har ihvertfall ikke forstått hvorfor jeg liker å kjøpe bøker på Amazon med 1-Click buy
og jeg kan bare velge hvor jeg vil lese boken først. Deretter kan jeg laste ned boken på tre enheter til. Bokskya er et av mange små monumenter over at Norge ikke er en verdensledende kunnskapsnasjon som bruker våre utrolige naturressurser til satsning på ny teknologi og deler  den med resten av verden.

Norge må være det landet i verden hvor det er mest åpenbart at når det finnes alternativer til lokale bokhandlere, så burde vi være de første til å ta det i bruk. Istedet har vi statlig regulering som sikrer forlagenes interesser og en bokavtale som skjermer for konkurranse og nytenkning. Dette er bare et av mange områder hvor en ny borgerlig regjering bør feie ut selvtilfredse rødgrønne, og få en ny runde med deregulering og frihet i stedet for dagens sentraliserte og kontrollerende filosofi og tankegang. En liten digresjon, så mens vi venter på valget  får vi glede oss over et lite utvalg, men positivt og interessant forsøk fra et veletablert forlag som Cappelen Damm.


Nå er ikke musikkindustrien noe særlig godt eksempel å følge når det gjelder å lære elektronisk distribusjon, men det er noen kommersielle foretak som ser muligheter som musikkforlag og produsenter ikke ser. Som for eksempel Spotify og Wimp. De har laget noe som fungerer, og som kan gi musikere og komponister sin del av inntektene, men mindre til forleggere og platebutikker.

Ordflyt er et spennende prosjekt, og selv om lydbøker forbindes med kassetter og oldemødre med dårlig syn, har jeg idag mer sans for bøker jeg kan velge om jeg skal lese eller bli lest for. Kindle har Tekst til tale på de fleste av sine bøker, slik at jeg kan høre på en bok en stund, før jeg setter meg ned å leser videre på vanlig måte på lesebrettet. Men i motsetning til Kindles lyd som er syntetisk, er lydbøkene til Ordlyt lest av virkelige mennesker som er profesjonelle opplesere.

I øyeblikket er selv det begrensede utvalget av norske lydbbøker mer interessant for meg, enn tilgangen på norske e-bøker. Når jeg ikke kan kjøpe og lese norske e-bøker enkelt nok, så kjøper jeg engelske e-bøker utenlandske distributører istedet. Derfor savner jeg av og til norske bøker litt. Vi har forfattere som jeg gjerne kunne tenke meg å lese. Og derfor er jeg også glad for at Cappelen Damm forsøker nye tilbud for det norske markedet..

Ordflyt er i en testfase, men det er flott at de går ut med en testversjon av tjenesten. En del av eksperiementet er nok prisen på bøkene. Men også antallet titler og bredde i utvalget vil være avgjørende for en eventuell suksess.

Litt praktisk først, Du må ha en Windows pc for å kjøpe bøker til Ordflyt. Grunnen til dette er Apples krav om betaling hvis man lenker fra appen til en vare man kjøper. Da vil Apple ha 30 % av verdien. Løsningen er derfor å ha en bestilling som går utenom Apples regler. Amazon har gjort det elegant ved å utvikle en nettleser applikasjon i html5 som ikke skal godkjennes som en app, den har en Kjøp knapp på nettsiden. I Ordflyt må du registrere deg på websiden deres, med mobilnummeret ditt som brukernavn og deretter laste ned Ordlyt applikasjonen for pc. Den applikasjonen kan du bruke både til å høre på bøker og kjøpe bøker.

Når dette er gjort anbefaler jeg å laste ned Ordflyt til mobilen så snart som mulig, Mobiltelefoner med IOS eller Android  er best egnet for avspilling av lydbøker bl. a. på grunn av størrelsen. For IOS har jeg testet med en iPad 1 og iPhone4S, begge virker akseptabelt, selv om Ordlyt bare er tilpasset iPhone. For Android har jeg testet på en Samsung Galaxy SII og Samsung tablet 10.1, og Android spilleren har litt bedre meny enn IOS versjonen. Android versjonen har bl. a. en Spiller knapp som jeg savnet på IOS.

Kvaliteten på lyden er bra på de bøkene jeg har hørt på. Nedlasting av en bok til mobilen tar 4-7 minutter, som er akseptabelt for 5 - 10 timers opplesning. Nedlasting til pc derimot tok en halvtime for en bok hvor mp3 filen tilsammen var ca 350 MB. Jeg har senere sett en tweet fra Ordlyt som tyder på at de er klar over problemet. Enda en grunn til å høre på bøkene på telefonen istedet for pc'en.

Ved skifte av spor hender det at nettverksforbindelsen blir resatt og jeg må autentisere meg på nytt for å lese videre. Jeg har også opplevd at særlig Android kan miste bokmerket på et spor, og du risikerer å høre sporet om igjen fra begynnelsen.

Jeg har testet lesing av den samme boken på flere enheter og når jeg stopper på den ene er posisjonen overført til den andre enheten så snart jeg logger inn, og jeg kan fortsette å lese. Du blir automatisk logget ut når du logger deg inn og starter avspilling med samme konto på en annen enhet, men du kan kjøpe bøker i pc Ordflyt, samtidig som du hører på en bok på telefonen din.

Det er mulig å forandre det passordet du blir tildelt når du lager kontoen din. Det kan kun gjøres på pc versjonen av Ordlyt under Innstillinger. De har også plassert Utlogging under Innstillinger, det er ikke helt logisk i min tankegang, men jeg fant den til slutt.

For å gi et inntrykk av prisnivået har jeg satt opp en oversikt over noen bøker, og prisen er tilbudspris i testfasen / ordinær pris, til slutt har jeg tatt med spilletiden.

  • Min Kamp 6 Karl Ove Knausgård kr. 261 / 299  45 timer 20 min
  • Fvonk Erlend Loe kr. 217 / 249 4 timer 32 min
  • Barnas fineste eventyr. Brødrene Grimm kr. 174 / 199 57 min
  • Nobels testamente Liza Marklund  kr. 69 / 79 13 timer 37 min
  • Chimera Gert Nygårdshaug kr. 244 / 279 10 timer og 22 min
  • Tredve dager i Sandefjord Vigdis Hjorth  kr. 244 / 279 7 timer 21 minutter
  • Hvorledes Dr. Wrangel kom Stein Riverton  kr. 49 / 99  6 timer 40 minutter (Fri avspilling)

Prisen er for kjøp av boken og du kan da også laste ned boken, slik at du ikke behøver nett for å høre på boken. Jeg kunne laste ned den samme boken til flere enheter sålenge jeg logger inn med samme brukerkonto. For musikk setter jeg stor pris på Spotifys abonnementsordning. Bøker synes jeg ikke det er like naturlig å abonnere på, der tror jeg kjøp er mer naturlig.

Noen bøker hos Ordflyt er gratis både å laste ned og spille av. Det er jo naturlig at man lar kunden prøve ett nytt produkt. Noe av bok utvalget er tilgjengelig for fri avspilling, men ikke fri nedlasting og gjør tilbudet mer attraktivt enn hvis alt måtte kjøpes. Det er også lagt litt materiale som er gratis også til nedlasting, som Kari Hesthamars radio program, men jeg tror ikke Ordflyt blir en stor aktør med distribusjon av NRK programmer. Podcasts er nok NRK selv bedre til å distribuere. Men for bøker er Ordflyt den beste norske løsningen for elektronisk bokdistribusjon etter min mening.


Jeg har sett tre andre anmeldelser av Ordflyt :
NRK Beta , DroidNytt og Dagbladet
 Og du kan følge Ordflyt på twitter http://twitter.com/ordflyt




Thursday, September 29, 2011

Valg og forhandlinger

Lokalvalget er over og de nye kommunestyrene er iferd med å forberede sin konstituering. For de som ikke er politiske nerder, kan perioden mellom at valgresultatet er kjent og konstitueringen av bystyret fremstå som en uoversiktlig prosess. Enkelte politikere og presseorganer fremstiller forhandlingene både som udemokratiske og som hestehandler. Noen forhandlingsresultater blant Norges 430 kommuner kan sikkert overraske, men i hovedsak er disse forhandlingene en logisk konsekvens av velgerenes beslutning.

Jeg har vært med i lokalpolitikken mer eller mindre sammenhengende siden 1980 og ved de to siste kommunevalgene har jeg vært i Høyres forhandlingsutvalg. Jeg har tenkt å skrive litt om forhandlingsprosessene i Holmestrand, men siden konstitueringen av det nye bystyret ikke skjer før 19. oktober vil jeg avvente å kommentere årets forhandlinger inntil det endelige resultatet foreligger. Men siden dagens utgave av Jarlsberg har en svært spesiell leder om forhandlingene, vil jeg likevel kommentere noen forhold som politisk interesserte innbyggere kanskje vil ha nytte av å kjenne til. Dessverre kan det ikke festes noen tillit til hverken vurderinger eller fakta som Jarlsbergs redaktør har i lederen tirsdag 27. april 2011. (ikke på nett)


Redaktøren har nok sin politiske skolering fra en annen tid enn dagens. Han insinuerer i overskriften "Merkelig valgutfall" at Holmestrand får en annen politisk ledelse enn det velgerene har gitt i valget. Her lever redaktøren i den villfarelse at utvalg som vi forhandler om sammensetningen av, som f. eks. formannskapet har avgjørelsesmyndighet. I Holmestrand har vi lenge hatt en struktur med utvalg som innstiller til Bystyret, Og siden sammensetning av et 9 mannsutvalg aldri kan få den eksakt samme matematiske sammensetning som et 27 manns utvalg (Bystyret), så kan små partier bli overrepresentert og store partier underrepresentert. I Holmestrand er det slik at alle utvalg innstiller til vedtak, som senere avgjøres av bystyret. Det eneste unntaket er utvalget for regulering og kommunalteknikk, som er delegert beslutningsmyndighet i henhold til Plan og Bygnigsloven i enkelte saker. Derfor kan noen partier vurdere en plass i dette utvalget som viktigere enn rene saksforberedende utvalg.

Høyre har vært og vil være, en talsmann for at de politiske debatter og besluninger skal fattes i bystyret.  Høyres utspill til årets forhandlinger var at vi ønsket et bredest mulig sammensatt formannskap fordi vi tror dette gir en bedre prosess før bystyret fatter sine vedtak. Vi har tillit til det arbeidet som gjøres av kommunens ansatte, og mener at de viktigste og prinsippielle beslutningene skal fattes av bystyret. Det betyr derfor at viktige, men mindre beslutninger fattes uten direkte politisk styring, Politikerene delegerer beslutningsmyndighet til fagfolk, og styrer istedet gjennom formulering av mål og oppfølging av resultater. Høyre tror derfor at god saksforberedelse betyr at flest mulig synspunkter er kjent før bystyret fatter sine vedtak.

Redaktøren hisser seg opp over at Venstre, Krf og SV med en representant hver får være med i forberedelse av de politiske sakene til bystyret. Deretter mistenkeliggjør redaktøren Frp med to representanter for å være selvdestruktive, fordi de har valgt å prioritere de to andre utvalgene med sine representanter. Hva som er redaktørens motiver for å bli så bekymret for at Frp ikke får større representasjon kan man lure på. Jeg tror ikke det skyldes at redaktøren er reellt bekymret for Frp. Frp har tvertimot fått 100 % uttelling for sine to representanter i bystyret, på samme måte som V, Krf og SV har fått 100 % uttelling. Og Høyre er også akseptabelt fornøyd fordi vi nesten har nådd målet om en bred sammensetning av de viktigste saksforberedende utvalgene.

Hva opposisjonen velger å prioritere skal jeg ikke spekulere i. Høyre er fortsatt ydmyke overfor et veldig hyggelig valgresultat og skal benytte både forhandlinger og senere politisk arbeid til å skape resultater i Holmestrand. Så langt tror jeg byens innbyggere kommer til å se en sammensetning av råd og utvalg som både er representative for utfallet av valget, og vi får inn personer som er positivt engasjert i byen vår.

Leseren må vente litt til før den politisk nerdete forklaringen av matematikk og forhandlingsstrategi i hvordan 27 kan fordeles i 9 manns og 7 manns utvalg. Vi kan i mellomtiden istedet heller fortelle at vi har hatt klare målsettinger for hvordan forhandlingene skal gjennomføres, og foreløpig har ingen partier tapt i forhold til sin oppslutning i valget. Men innen kabalen er ferdig, hvor både valgresultat og krav til kjønnsfordeling er ivaretatt er det klart at små partier har de største utfordringene med å få uttelling i forhold til både ønsker og valgresultatet.

Redaktøren sier at de følger spent med. Jeg tror nok at de er spent, men at de følger med, det må være å ta for hardt i. Spørsmålet som bør stilles er vel heller om  hva som må til for å få en redaktør i Jarlsberg til å skrive noe positivt. Det peneste vi har sett foreløpig er at Høyre er "raus".  Og hermetegn tilhører redaktøren, ikke meg.

I motsetning til redaktøren tror vi på et bredt politisk samarbeid fordi vi tror beslutningsprosessen er viktig, og fordi vi til tross for et glimrende valgresultat med 46 % oppslutning om Høyre, så er vi fortsatt avhengig av et samarbeid med andre. Og vi tror at et bredt samarbeid bedre balanserer innflytelsen fra mindre partier fremfor å satse på å gi enkelte partier en vippeposisjon. Og redaktøren og våre samarbeidspartnere skal vite at dette gjelder også den dagen Høyre passerer 50 %. Kommunevalget er basert på et representativ demokrati så lenge vi ikke har en byråds modell. Vi tror dette er en styrke i det norske lokaldemokratiet, hvis det forvaltes av partier som ønsker representativitet fremfor kvantitet for enkeltpartier.


Wednesday, September 28, 2011

Ild i lesebrett markedet

Amazon har idag annonsert sine nye lesebrett. Og det er betydelige nyheter som er annonsert. For oss som nettopp har anskaffet nye Android enheter fra Samsung i både telefonformat og tablet 10.1 format er det spennende å se om også Kindles nye Android baserte enheter vil prege utviklingen av nettbrett.


 Bloomberg har en bra omtale.

Amazon befester etter min mening både sin posisjon som ledende leverandør av lesebrett og innhold. Samtidig viser de hvor enkelt enhetene kan settes opp slik at brukeren opplever minimalt med problemer med nettilkobling og abonnementer, som kan være en plage både teknisk og økonomisk.

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg liker Amazon Kindle enheter med e-ink, uten lys i skjermen og med svært begrensede muligheter for å gjøre alt mulig annet enn å kjøpe og lese bøker.

Med 79 USD i baklommen
Med dagens annonsering setter Amazon Kindle en ny prisstandard for lesebrett. Den minste og rimeligste enheten med e-ink og uten tastatur og kun WiFi vil bli et interessant alternativ til telefonen som lesebrett. Min Samsung telefon har en nydelig skjerm, men det er i nødsfall jeg leser bøker på den. Men Kindle programvaren virker flott på denne Android telefonen. Det samme gjelder min iPhone 3GS som nå er klar for pensjonering.

Kindle har til nå scoret bra på en god skjerm å lese, men hele verden er iferd med å venne seg til berøringsskjermer som erstatter tastatur og mus. Derfor har vi savnet touch skjerm, og det har nå kommet på e-ink skjermene. Sammen med ulike modeller med forskjellige nettverkstilkblinger over trådløse eller 3G nett er det mange prisgunstige muligheter.

Den største nyheten er  at Amazon med Kindle Fire får et lesebrett som kan konkurrere i noen av segmentene som Apple iPad dominerer idag.  Jeg har nå brukt en ny Samsung 10.1 tablet med Android, Wifi og 3G i parallell med min første iPad som kun har WiFi, og det er vanskelig å si at Samsung tableten er bedre, men den har noen egenskaper som er bedre en iPad, men i overall vurderingen har Apple bygget produkter som er utrolig enkle og robuste i bruk. Kindle Fire har en 7 tommers farge og touch skjerm, litt mindre enn iPad og Samsung 10.1, men likevel en konkurrerende skjerm for å følge med på facebook, twitter og browsing på nettet. Og Kindle Fire prisen er bedre enn Apple og Samsung priser.

Såvidt jeg kan se utfordrer Amazon Apple på enkelheten i bruk. Og Amazon gjør det fra nedsiden i denne omgang. Amazon har rimeligere produkter og produkter med begrenset funskjonalitet, Jeg tror det er god plass til dedikerte lesebrett ved siden av dyrere og mere generelle datamaskiner som Apple og Samsung tabletene.

Og Kindle Fire har et operativsystem som jeg liker bedre en Apples. Kindle Fire har et Android basert operativsystem, Ryktene tilsier at den har begrenset adgang til App Stores som Google Android Market Place. Men dette betyr ihvertfall at Android applikasjoner vil fungere på Kindle Fire, og du får ihvetfall adgang til Amazons Android App Store.


Wednesday, September 14, 2011

Et skråblikk på årets valgkamp

Avslutningsfyrverkeri Ønskedrømmen
Ønskedrøm festen med TV2 på lørdag ble også en avslutning på den lokale valgkampen. Det ble en lang stand dag på brygga, og på Ønskedrømmen møtte folk opp og ga sine entusiastiske tilrop til lokale kunstnere. På meg gjorde Arnstein Roch Øverlands sang med tekst av Aage Winther-Sørensen med hyllest  til Holmestrand størst inntrykk av de kunsteriske innslagene. Vi får håpe den kommer med når TV programmet sendes til vinteren.

Valgkampen i Holmestrand 2011
For egen del har jeg vært med på valgkamper i mange år, men melder at årets valgkamp er den mest intense jeg har vært med på i Holmestrand. Innledningen ble utsatt etter sommerens terrortragedie. Innledningsvis var vi utsatt for en stemningsbølge som rørte oss alle. Virkelighetens brutale hverdag kommer etterhvert frem, og det har blitt belyst hvordan spin doctors og partistrateger for Ap bevisst har valgt ord og uttrykk for anledningen. Og de fleste av oss syntes vel også at mange av ordene både var velvalgte og passende for denne tragiske hendelsen. Og selv om statsministren lovte en verdig valgkamp som det beste forsvar for vårt demokrati og åpne samfunn, har jeg opplevd ordbruken i vår lokale valgkamp som både hard og respektløs i år.

Det er påtagelig at de sterkeste uttrykkene ikke kommer fra de poltiske partiene, men fra enkeltpersoner som ikke har benyttet anledningen til å skaffe seg kunnskap om flere sider ved sakene. Toppen har enkelte talsmenn for skoleaksjonen i Hillestad begått gjennom systematisk nedrakking på enkelte partier og politikere.

De begår kunststykket å angripe Høyre for løftebrudd og påstander om at Høyre ikke ønsker utvikling i Hillestad. Høyre fremmet forslag om mer utbygging i Hillestadområdet når kommunedelplanen ble loset gjennom av Ap og Sp. Nå anbefaler de å stemme Ap og Sp og tror at det gir mer utvikling i Hillestad. Og bløffer med at Ap vil,  eller kan gjøre,  noe annet enn å følge den kursen dagens flertall i bystyret har lagt for skolestrukturen.

Frekkhetens nådegaver er godt utviklet hos representanten fra Sp som ledet dette kommuneplanarbeidet og nå mener at planen må behandles på nytt fordi Sp fikk det som de ville, og Ap mente ikke noe den gangen heller, og stemte for det de trodde flertallet i Hillestad ga uttrykk for. Høyres forslag om noe mindre uberørt kulturlandskap og mer boligbygging møtte motstand fra Sp og Ap.

Sp påstår også at det ikke er fremlagt noen økonomiske beregninger som viser at vi sparer penger ved overgang til tre istedet for fem skoler. Økonomi er utredet, og er et av argumentene for hvorfor denne strukturendringen er riktig når situasjonen er slik den er i Holmestrand.

Andre klager om for dårlig prosess og for liten informasjon før man gjør strukturendringer. Når ordføreren tar leserbrevskribenter på alvor og tar kontakt for å drøfte hva som er skrevet om kommunen, blir dette beskrevet som utskjelling. Jeg håper de som kjenner vår entusiastiske og engasjerte ordfører tror mer på ordføreren enn leserbrevskribenter som bruker sterke ord. Noen insisterer  på å å fortsette å leve i et parallell univers av gale eller misvisende påstander. Vi har forsøkt, men dessverre ikke lykkes med å nå frem til enkelte.

Den nasjonale valgkampen
Nasjonal politikk bidrar heller ikke til å heve nivået på den lokale valgkamp. Generaliserende debatter om skole, helse og samferdsel er sørgelig lite relevante for kommunevalget vårt. Partilederene får være velkommene tilbake om to år når stortingsrepresentanter skal velges.  Jeg opplever at enten det er Erna eller Jens så er deres bidrag å forsøke å mane frem stereotyper av hverandres politikk, noe som er lite relevant for politikken i den enkelte kommune, hvor forskjellene og kreativiteten er betydelig større enn hos de nasjonale politiske partiene.

Typisk for dette lokalvalget i Holmestrand er også at enkelte partier har valgt en nasjonal strategi for sin politiske argumentasjon.  Ap ville gjerne at debatten skulle dreie som om privatisering av sykehjem, som det verste som kan tenkes på jord. Men dette er jo ikke en problemstilling i Holmestrand. Har dere ikke noe bedre å komme med Ap ?

SV valgte i den lokale skoledebatten å stille med en kandidat som la all sin kraft i å påpeke nasjonale forskjeller med SV og H, mens jeg tror velgerene som har lyttet til SV i Holmestrand har sett et lokalparti som har sin politiske integritet  i behold, men samtidig bidrar til å finne frem til bedre felles løsninger som flertallet er enige om. På den måten er SV sikret å bli rammet av de nasjonale strømmer istedet for å satse på å gjøre det bedre enn SV på landsbasis ved å vise til hva lokale representanter får til.

Jeg mener at den ideologiske grunnholdningen er viktig for politiske standpunkter også i lokale saker, men da må man fortelle hvilke lokale standpunkter man har tatt med grunnlag i partiets ideologiske basis. Det holder ikke å ramse opp noen grunnholdninger i et lokalvalg og deretter anbefale å bruke stemmeretten. Ap i Holmestrand har denne gang valgt en strategi hvor eiendomsskatt og skole standpunktene skal vurderes, uten  at velgerene vet hva de vil gjøre når de blir valgt.

Tilbake til Holmestrand
Til velgerene burde dette fortelle at Ap ikke vet hva de vil lokalt i viktige saker, utover at de er et lokallag av Ap.  Når Ap ikke vet hva de mener, men vil gå for eiendomsskatt hvis nøden tvinger dem til det, så kan jeg fortelle at økning i utgifter kommer hvis man ikke har klare mål om noe annet.  Ap vil gå for eiendomsskatt ved første anledning de blir stillet overfor et godt tiltak, siden de sjelden vil være med på hverken strukturtiltak eller prioritering.

Til slutt hadde jeg håpet at Ap kandidaten på sisteplass fra skoleaksjonen i Hillestad kom inn i bystyret. Min spådom er at  med henne vil Ap tangere rekorden i inneværende periode av representanter som bryter med partiet sitt. Da ser vi snart et Ap på 15 % oppslutning ved neste lokalvalg. Er du bekymret for at de positive verdiene som Ap tross alt står for skal forsvinne ? Ta det helt med ro, de verdiene vil i fremtiden forvaltes vesentlig bedre av andre partier. Du får selv velge hvilket parti du foretrekker, men du har nok av sosialt engasjerte partier å velge blant.

Synes du jeg karikerer og harselerer over Ap ? Jeg tar det med ro, alt er relativt, etter å ha sett Fagforbundets kampanje mot at sykehjem skal kunne drives av  andre enn kommunen, føler jeg meg på trygg grunn. 16 millioner kr har Fagforbundet bidratt med til Ap's anstendige valgkamp. Se og bedøm selv.
En blå kveld på Holmestrandsfjorden

Tid for ydmykhet
Resultatet av valget i Holmestrand viser at Høyre har gjort tidenes desidert beste valg med 46 % oppslutning,  en økning på 21 prosentpoeng. Høyre kan bare takke for oppslutningen, dette ble utrolig hyggelig. Og vi har skaffet oss en betydelig fallhøyde og må jobbe bedre i tiden som kommer.

Lokalvalg er personvalg og lokale saker. Jeg tror det er  mange årsaker til at Høyre gjorde et godt valg. Skolesaken i seg selv er ikke noen god sak for noen partier, men vi har fått uttelling for vilje og evne til å prioritere når det trengs. Vi har også fått positiv omtale for evne til å fatte beslutninger og samle både politikere og ansatte i gjennomføringen. Og vi har vært heldige med at vi har styrt en periode hvor politikerene på Stortinget har samlet seg om jernbaneutbygging i Vestfold. Vår oppgave har vært å sørge for rettidig behandling av kompliserte reguleringssaker og lokale løsninger på transportsystemene. Sammen med byutvikling, opprustning av ledningsnett og gjennomføring av havneplan ser vi resultater realiseres.

Vi har fått uttelling for en dyktig ordførerkandidat, og en liste med kandidater som ble enstemmig anbefalt på partiets nominasjonsmøte, og velgernes rangering av kandidatene ble nesten lik den foreslåtte listen.

De politiske partiene, inklusive Høyre står idag mye svakere enn tidligere når det gjelder oppslutning mellom valg. Partiene har færre medlemmer enn tidligere, og kravene til hvordan vi kommuniserer med våre velgere blir mer krevende. Høyre i Holmestrand må ta denne utfordringen på alvor, og bygge et miljø hvor det er mulig for flere å bidra til politikken også etter at valget er over. Det skal bli interessant å se hvordan partiene klarer å følge opp aktiviteten i sosiale medier mellom valg. Det er ikke lenger nok å være tilstede på internet med informasjon, vi må åpne opp å gjenskape toveis kommunikasjonen med velgerene.

Saturday, September 3, 2011

Politiske partier på nett i Holmestrand ?

Jeg har vurdert de politiske partienes tilstedeværelse på nettet, en uke før valget den 12. september. Jeg har sett på det jeg synes er en minimums informasjon, som du som velger burde kjenne til hvis du er i tvil om hvilket parti du skal stemme på.
  • Partiets lokale hjemmeside
  • Tilgjengelighet og presentasjon av programmet
  • Lokalpartiet på Facebook og innhold på sidene
  • Personoversikten i TV2 Velgerguiden
Forfatteren er ikke på noen måte uhildet i sin vurdering, men jeg har gjort en vurdering ut fra hvem som hjelper sine velgere best hvis de ønsker informasjon om partier og kandidater før valget 12. september.

Materialet som er vurdert er det lenket til slik at leseren kan vurdere selv.  Gi gjerne tilbakemelding i kommrntarfeltet hvis du mener noe er feil. Det er ihvertfall en enkel oversikt over materiale fra alle partier. På velgerenes vegne er det grunn til bekymring når 2 av 7 partier ikke har programmet tilgjengelig på nett.

Webside: Holmestrand Høyre
Som formann i Holmestrand Høyre  får jeg overlate vurderingene til leseren. Men Høyre har ihvertfall sider som forteller noe om lokale politiske standpunkter, vårt program for 2011-2015 og levende Facebook side med flest Liker av alle partiene. På Facebook er det ikke bare informasjon, men også siden. I tillegg har mange av kandidatene personlige fb sider, og ordføreren kommuniserer regelmessig om politiske saker i denne kanalen. Blant annet har han publisert det politiske regnskapet på Facebook

Høyre er også  det eneste lokale partiet vi kjenner til som er på twitter Programmet er tilgjengelig som websider, der de fleste andre bruker dokumentformater som pdf eller Word. Websider er bedre søkbare, men programmet mangler mulighet til å lenke på kapittelnivå. God utfylling av personinfo på Velgerguiden. Bredden i engasjementet på nett må være Høyres styrke.

Webside : Holmestrand Frp
 Her virker det som om arbeidet stoppet opp i 2010. . Programmet finner vi ikke på nett, og Frp som nasjonalt er store på Facebook er ikke tilstede i Holmestrand. I Velgerguiden har ingen av kandidatene fyllt ut noen informasjon utover den jobben TV2 har gjort.

Webside : Holmestrand Krf
Krf er tilbake etter en periodes fravær, men det mangler en del på at den lokale informasjonen er på plass. Websiden har kontaktpersoner og styre, men programmet finner vi ikke. Men Krf er igang på Facebook med aktuelle oppslag.

Webside: Holmestrand Venstre
Venstre har websider på linje med H og Ap, og programmet er tilgjengelig i attraktivt dokument format. Toppkandidaten har personlig Facebook side og kommuniserer bra, selv Venstre ikke har egen side på Facebook. Ingen av Venstrekandidatene har heller gjort noe noe arbeid med å legge inn  informasjon om kandiatene i Velgerguiden.
Webside : Holmestrand Senterparti
Senterpartiet har websider som jeg rangerer dårligere enn H, Ap og V. De har aktuelle saker, men ikke alltid lett å se noen rød tråd i valget av saker. Som mange av partienes websider virker det som man tar et skippertak ved valg, og deretter brukes sidene merkbart mindre. Senterpartiet har program som websider, på samme måte som Høyre. Men Sp må ha det tynneste programmet av alle partier i Holmestrand. Kun førstekandidaten har fylt informasjon på Velgerguiden utover den jobben som er gjort av TV2.


Webside : Holmestrand Ap
Arbeiderpartiet har som alle andre partier sentralt organiserte websider, hvor også lokalt stoff kommer med. Programmet er lett tilgjengelig i et pent og godt dokumentformat. Ap er nok det beste partiet til å profilere kandiatene sammen med programmet. Representanter for flere partier har dog ment at årets program er vanskelig å finne frem til standpunkter i lokale saker. Velgerguiden er det kun et par kandidater som har fyllt ut. Og ordførerkandidaten glimrer med sitt fravær.


Webside : Holmestrand SV
SV er blant de partiene hvor de undersøkte kriterier er i aktiv bruk. Når det gjelder Facebook er SV like gode som Ap, og Høyre er ikke så veldig langt foran. Ingen av SV kandidatene benytter Velgerguiden til å supplere med informasjon om den enkelte kandidat som stiller til valg.


Oppsummering
Min rangering av partiene når det gjelder hvilken nytte velgerene har av deres tilstedeværelse på nett til kommunevalget i 2011 blir derfor :
  1. Høyre
  2. Arbeiderpartiet
  3. SV
  4. Venstre
  5. Senterpartiet
  6. Kristelig Folkeparti
  7. Fremskrittspartiet
Det blir spennende å se hvilke partier som følger opp sine nettaktiviteter best i perioden frem til neste valg.

Holmestrand kommune har siden 2010 hatt bystyremøter på nett. Du kan både følge med direkte, og se tilbake på gamle opptak når det passer deg. Dessverere kan vi ikke lenke direkte til en sak. Du må derfor  finne bystyremøtet saken ble behandlet på, og deretter kan du gå til hver enkelt sak på kartet den dagen.

Fra og med neste periode besluttet bystyret i juni 2011 at også utvalgsmøtene skal overføres på web. Sakspapirer til alle utvalg og bystyret legges også ut på kommunens nettsider for politiske møter. Mulighetene til å følge med på Holmestrands politiske saker er derfor blitt bedre for de som har adgang til nettet.


Saturday, August 27, 2011

Lokaldemokratiets utfordringer i Holmestrand ?

Et enstemmig bystyre vedtok å sette igang et utredningarbeid som skulle forbedre den årlige driftsbalansen med 10 mill. kr. Det ble spesielt gjort oppmerksom på fra administrasjonen at dette vil kreve omstillinger som ville oppleves som smertefulle., som f. eks. å endre skolestrukturen. Alle partier drøftet dette nøye før det enstemmige vedtaket ble fattet og et bredt sammensatt utvalg startet arbeidet.

Når utredninger og høringer er på plass er resultatet at administrasjonen ser mulighet både til å frigjøre ressurser til en bedring av læringsforholdene, med flere lærere pr, klasse enn idag, og gjøre nødvendige investeringer på våre barneskoler.  Høyre har dessuten sagt at vi vil prioritere ressursene til bedring av skolens læringsresultater.

Foreløpig har det vist seg at administrasjonens vurderinger og økonomiske anslag har holdt stikk. Fakta er administrasjonen i Holmestrand har en ganske god historie når det gjelder økonomisk styring og kontroll, også i de mange byggesakene vi har hatt på våre skoler. Sålenge dette er tilfelle står vi bak de beslutninger som er fattet, og vi mener det er gjort et godt stykke arbeid av de involverte.

Nå er oppgaven å få foreldre til å ta sitt ansvar med å bidra positivt til oppfølging av de beslutninger som er fattet. Der har vi en spesiell utfordring med Skolens Venner i Hillestad.


Demokrati
Høyre ønsker åpenhet og at innbyggerene skal få innsyn i de politiske prosessene, En av grunnene er at vi ser at færre er engasjert i politiske partier som orienterer sine medlemmer om hva som foregår.  Det er ikke vanskelig å gjøre seg opp meninger om enkeltstandpunkter, når man ikke samtidig er nødt til å ta konsekvensene på andre områder. Representanter for aksjonsgruppen Skolens Venner i Hillestad skjeller ut politiske partier som de ikke engang gidder å være medlem av. De slipper da også å stå til ansvar for konsekvensene av deres enkeltstandpunkter.

Som representanter må vi finne oss i omtaler i leserbrev i Jarlsberg  fra daværende leder i NHO Vestfold, Rolf Leistad, tannlege Ola Sagdalen og selger Roar Enerhaugen hvor det flertallet som har tatt standpunkt skjelles ut både som partier og enkeltpersoner. Til tross for at vi har en handlingsplan som både skal gi oss en bedre offentlig skole for våre barn i Holmestrand, og sunnere budsjettbalanse som gir grunnlag for flere investeringer i skolen.

Det er ikke bare politikere som får gjennomgå av disse herrer, de fleste innleggene viser også en manglende tillit til det arbeidet som utføres av våre fagfolk. Ved stadig å gjenta påstander som er udokumentert eller tilbakvist en rekke ganger tidligere, skaper opinionsdannere som de herrer en forakt for andres arbeid som jeg ikke tror vi er tjent med.

Demokratiet står foran en hard prøve når samfunnsengasjementet forvitrer og erstattes med enkeltsaks politikk.  Jeg aksepterer at Ola Sagdalen har rett til å utrykke sin misnøye. Jeg aksepterer også at du har et annet standpunkt enn meg. Men jeg vil fraråde andre å legge vekt på innvendingene fra Skolens Venner. Jeg tror ikke den ensidige vektleggingen av skolebyggenes lokale betydning styrker den bygda jeg selv bor i, hverken på kort eller lang sikt. Derimot tror jeg på at en bedre skole for våre barn er viktig for bygda på lang sikt.

Oppfordringen om å engasjere seg politisk, melde seg inn i et politisk parti og bruke sin stemmerett. Det håper jeg vi er enige om.